Risiko og SikkerhetRisiko
Vi ser alle en kontinuerlig strøm av rare beslutninger hvor det på avstand er lett å se at noen har feilet i risikotenkningen sin. Og her snakker vi om store organisasjoner med smarte folk som burde ha vært bedre på risiko.
Nødvendigheten av system
Risikoanalyser i seg selv har liten verdi, og et kjent problem er analyser hvor interessen er for liten til at noen tar konsekvensen av resultatene i analysen.
I tillegg ligger det ikke i folks natur å tenke i barrierer, sannsynligheter og konsekvenser. I stedet er mennesker gjennom titusenvis av år finslipt til å ta beslutninger i forhold til egen posisjon i sosiale hierarkier og vi mennesker er først og framt sosiale vesener med vaner og ubevisste motiver. Det gir store utfordringer i forhold til å vurdere risiko på en god måte, for snubletrådene er mange. For å bli god på risiko må man være særlig bevisst og kritisk til egne konklusjoner – på samme måte som man må være bevisst på hvordan andre forholder seg til beslutninger og risiko. Selv gode risikovurderinger og tiltak som alle er enige i er riktige, kan være vanskelige å realisere. Litt misantropisk uttrykt av filosofen John Gray: “Forsøk aldri å overtale mennesker til å være fornuftige. Mennesker bruker fornuften sin til å forsterke det, de allerede tror på“.
Hva risiko ikke er
For å danne seg et mer korrekt og skarpt bilde av risiko som begrep, kan det være greit å se på hva det ikke er.
En typisk misforståelse – «Det skal være 100 % sikkert». I forbindelse med forsinkelser innen spesielt fly, ferge og togbransjen er det vanlig med uttalelser i stil med: «Vi beklager, men for oss går sikkerheten foran alt». Det er smart sagt overfor utålmodige passasjerer for vekten legges på at aktøren oppfattes som “ansvarlig” og ingen er vel imot sikkerhet… Rotårsaken til forsinkelsen skyves dermed mer i bakgrunnen som mest sannsynlig er feilgrep fra bedriftens sin side. Men det er aldri god risikostyring å insistere på eliminering av al risiko, for da ender man opp med å gjøre ingenting.
Hvert fly i luften er alltid forbundet med en liten risiko, og sikkerhet kan derfor heller ikke trumfe alt – i så fall måtte alle fly bli på bakken. Årsaken til at faren aksepteres er så enkel at alternativet er verre – også selv om det i prinsippet går ut over sikkerheten. På samme vis er bombastiske mål og kampanjer om null skader i industrien et uttrykk for en problematisk forståelse av sikkerhet og risiko hvor den eneste mulige strategien for å oppnå målet ville være å legge inn årene.
En aktivitet, eller mangel på samme, må alltid ses i sammenheng med de fordeler eller ulemper den skaper. Verdiskaping krever at en viss risiko aksepteres, og ofte henger størrelsen på risiko også sammen med størrelsen på verdiskapingen. I industrien er det sjelden så enkelt som kun å vurdere økonomisk risiko, og i stedet er det forhold omkring myndighetskrav og HMS som er altoverskyggende.
I en industriell setting er risiko ikke:
Sannsynligheten for at noe skal skje. Ofte hører man noe i stil med at «risikoen er lav for at det skjer». Men å si at risikoen for eksempel kun er 1 % eller at risikoen er veldig høy for at noe skal skje er kun halvveis i mål.
Risiko er heller ikke forventningsverdien, som er et vektet gjennomsnitt av ulike konsekvenser. La oss si det er 5 % sannsynlig med et tap på 2.000.000, 90 % sannsynlig med gevinst på 500.000 og 5 % for gevinst på 1.000.000. Da vil forventningsverdien være: 0,05 x -2.000.000 + 0,90 x 500.000 + 0,05 x 1.000.000 = 400.000.
400 000 virker umiddelbart bra, men hvis bedriften går konkurs med tap på 2 000 000 så vil det under normale forhold være uansvarlig å gjennomføre beslutningen fordi en sannsynlighet for konkurs på 5 % er høy. I snitt ville en bedrift kun tåle 20 beslutninger av denne typen i løpet av sin levetid før konkurs inntreffer.
Forventningsverdien kan være en viktig del av beslutningsgrunnlaget, men altså kun som en del av risikovurderingen. Regnestykket ovenfor med forventningsverdier var en kvantitativ vurdering, og selv om kvantitative vurderinger kan være nødvendige så har man ikke alltid tall tilgjengelig for å vurdere risiko. Tall er ikke alltid hverken tilgjengelige eller påkrevet, og i det følgende beskrives definisjonen på risiko som fungerer like bra uten tall.
Definisjon av risiko
“Risiko er kombinasjonen av konsekvenser og deres tilknyttede usikkerheter.” Denne er hentet fra en god, norsk bok «Risikoanalyse» av Aven, Røed og Wiencke.
Konsekvens er et kjent begrep for alle, men hva menes egentlig med usikkerhet? Intuitivt forstås dette som “graden av tiltro til” og kan være liten, mellom stor, osv. Veldig ofte må beslutninger tas som involverer usikkerhet, og for å få til noenlunde konsistente og riktige beslutninger trengs en systematisk metode. Flytende begreper som “liten”, “stor” osv. har sine begrensninger, men oppfinnelsen av sannsynlighet løser i mange tilfeller problemet og er uunnværlig når vi snakker risiko. Sannsynlighet er bestemt til å ligge mellom 0 og 100 % og kan i mange tilfeller benyttes til å beskrive usikkerhet.
Årsaken til at ovenstående risikodefinisjon ikke sier konsekvenser og sannsynligheter, er at det hverken alltid er nødvendig eller meningsfullt å benytte sannsynligheter. Hva er for eksempel sannsynligheten for at Al-Qaida krasjer et fly i Operaen? Er den 0,00000034 % eller ligger den mellom 0,0000544 og 0,0000654 % ? Dette er sannsynligheter som aldri ville kunne gi mening. Da er det bedre å si for eksempel svært liten eller usannsynlig.
Hvis man tar konsekvensen «ubetydelig personskade» i matrisen nedenfor og knytter denne til usikkerheten «lite sannsynlig», så vil risikoen være lav. Usikkerheten er her beskrevet som en vurdering av sannsynlighet, men som nevnt må usikkerhet ikke nødvendigvis uttrykkes med en sannsynlighet da usikkerheten for eksempel kan være så stor at et estimat av sannsynligheten blir meningsløst.
Risikomatriser som vertøy til å vurdere risiko
Et yndet verktøy for å oppnå noenlunde konsistente risikovurderinger og uten å bruke for lang tid, er risikomatriser.
«Alvorlig personskade» i matrisen nednefor kombinert med usikkerheten «Meget sannsynlig» gir en risiko som er “Høy”. Hvilke kriterier som kvalifiserer til “Alvorlig personskade”, “Sannsynlig” osv. må da være forhåndsdefinert og bestemt innad i bedriften først. Nøyaktig hvilke kriterier man ender opp med er nok litt tilfeldig og har nok også lite å si i praksis. Eksemplene nedenfor vil ofte kunne anvendes.
Typisk settes det opp en risikomatrise med usikkerheter og konsekvenser for å finne risikoen ved de ulike kombinasjonene. En enkel matrise som nedenfor kan for eksempel benyttes i sikkerjobbanalyser (SJA):
Gule felt er en slags gråsone hvor man i det minste må sikre seg at risikoen er redusert så mye som praktisk mulig – også kaldt ALARP-prinsippet. Les mer om ALARP her. Grønn krever ingen tiltak. Rød krever altid tiltak da forhold med høy risiko vanligvis ikke kan aksepteres. Størrelsen på en matrise og dens tilhørende sannsynligheter og konsekvenskategorier varierer fra bedrift til bedrift, men nedenstående matrise vil ha bred anvendelse:
Ofte er det behov for egne definisjoner og tilpasninger, eller separate matriser som dekker områder som miljø og hendelser innenfor drift.
Menu
Risiko og SikkerhetRisiko
Vi ser alle en kontinuerlig strøm av rare beslutninger hvor det på avstand er lett å se at noen har feilet i risikotenkningen sin. Og her snakker vi om store organisasjoner med smarte folk som burde ha vært bedre på risiko.
Nødvendigheten av system
Risikoanalyser i seg selv har liten verdi, og et kjent problem er analyser hvor interessen er for liten til at noen tar konsekvensen av resultatene i analysen.
I tillegg ligger det ikke i folks natur å tenke i barrierer, sannsynligheter og konsekvenser. I stedet er mennesker gjennom titusenvis av år finslipt til å ta beslutninger i forhold til egen posisjon i sosiale hierarkier og vi mennesker er først og framt sosiale vesener med vaner og ubevisste motiver. Det gir store utfordringer i forhold til å vurdere risiko på en god måte, for snubletrådene er mange. For å bli god på risiko må man være særlig bevisst og kritisk til egne konklusjoner – på samme måte som man må være bevisst på hvordan andre forholder seg til beslutninger og risiko. Selv gode risikovurderinger og tiltak som alle er enige i er riktige, kan være vanskelige å realisere. Litt misantropisk uttrykt av filosofen John Gray: “Forsøk aldri å overtale mennesker til å være fornuftige. Mennesker bruker fornuften sin til å forsterke det, de allerede tror på“.
Hva risiko ikke er
For å danne seg et mer korrekt og skarpt bilde av risiko som begrep, kan det være greit å se på hva det ikke er.
En typisk misforståelse – «Det skal være 100 % sikkert». I forbindelse med forsinkelser innen spesielt fly, ferge og togbransjen er det vanlig med uttalelser i stil med: «Vi beklager, men for oss går sikkerheten foran alt». Det er smart sagt overfor utålmodige passasjerer for vekten legges på at aktøren oppfattes som “ansvarlig” og ingen er vel imot sikkerhet… Rotårsaken til forsinkelsen skyves dermed mer i bakgrunnen som mest sannsynlig er feilgrep fra bedriftens sin side. Men det er aldri god risikostyring å insistere på eliminering av al risiko, for da ender man opp med å gjøre ingenting.
Hvert fly i luften er alltid forbundet med en liten risiko, og sikkerhet kan derfor heller ikke trumfe alt – i så fall måtte alle fly bli på bakken. Årsaken til at faren aksepteres er så enkel at alternativet er verre – også selv om det i prinsippet går ut over sikkerheten. På samme vis er bombastiske mål og kampanjer om null skader i industrien et uttrykk for en problematisk forståelse av sikkerhet og risiko hvor den eneste mulige strategien for å oppnå målet ville være å legge inn årene.
En aktivitet, eller mangel på samme, må alltid ses i sammenheng med de fordeler eller ulemper den skaper. Verdiskaping krever at en viss risiko aksepteres, og ofte henger størrelsen på risiko også sammen med størrelsen på verdiskapingen. I industrien er det sjelden så enkelt som kun å vurdere økonomisk risiko, og i stedet er det forhold omkring myndighetskrav og HMS som er altoverskyggende.
I en industriell setting er risiko ikke:
Sannsynligheten for at noe skal skje. Ofte hører man noe i stil med at «risikoen er lav for at det skjer». Men å si at risikoen for eksempel kun er 1 % eller at risikoen er veldig høy for at noe skal skje er kun halvveis i mål.
Risiko er heller ikke forventningsverdien, som er et vektet gjennomsnitt av ulike konsekvenser. La oss si det er 5 % sannsynlig med et tap på 2.000.000, 90 % sannsynlig med gevinst på 500.000 og 5 % for gevinst på 1.000.000. Da vil forventningsverdien være: 0,05 x -2.000.000 + 0,90 x 500.000 + 0,05 x 1.000.000 = 400.000.
400 000 virker umiddelbart bra, men hvis bedriften går konkurs med tap på 2 000 000 så vil det under normale forhold være uansvarlig å gjennomføre beslutningen fordi en sannsynlighet for konkurs på 5 % er høy. I snitt ville en bedrift kun tåle 20 beslutninger av denne typen i løpet av sin levetid før konkurs inntreffer.
Forventningsverdien kan være en viktig del av beslutningsgrunnlaget, men altså kun som en del av risikovurderingen. Regnestykket ovenfor med forventningsverdier var en kvantitativ vurdering, og selv om kvantitative vurderinger kan være nødvendige så har man ikke alltid tall tilgjengelig for å vurdere risiko. Tall er ikke alltid hverken tilgjengelige eller påkrevet, og i det følgende beskrives definisjonen på risiko som fungerer like bra uten tall.
Definisjon av risiko
“Risiko er kombinasjonen av konsekvenser og deres tilknyttede usikkerheter.” Denne er hentet fra en god, norsk bok «Risikoanalyse» av Aven, Røed og Wiencke.
Konsekvens er et kjent begrep for alle, men hva menes egentlig med usikkerhet? Intuitivt forstås dette som “graden av tiltro til” og kan være liten, mellom stor, osv. Veldig ofte må beslutninger tas som involverer usikkerhet, og for å få til noenlunde konsistente og riktige beslutninger trengs en systematisk metode. Flytende begreper som “liten”, “stor” osv. har sine begrensninger, men oppfinnelsen av sannsynlighet løser i mange tilfeller problemet og er uunnværlig når vi snakker risiko. Sannsynlighet er bestemt til å ligge mellom 0 og 100 % og kan i mange tilfeller benyttes til å beskrive usikkerhet.
Årsaken til at ovenstående risikodefinisjon ikke sier konsekvenser og sannsynligheter, er at det hverken alltid er nødvendig eller meningsfullt å benytte sannsynligheter. Hva er for eksempel sannsynligheten for at Al-Qaida krasjer et fly i Operaen? Er den 0,00000034 % eller ligger den mellom 0,0000544 og 0,0000654 % ? Dette er sannsynligheter som aldri ville kunne gi mening. Da er det bedre å si for eksempel svært liten eller usannsynlig.
Risikomatriser som vertøy til å vurdere risiko
Et yndet verktøy for å oppnå noenlunde konsistente risikovurderinger og uten å bruke for lang tid, er risikomatriser.
«Alvorlig personskade» i matrisen nednefor kombinert med usikkerheten «Meget sannsynlig» gir en risiko som er “Høy”. Hvilke kriterier som kvalifiserer til “Alvorlig personskade”, “Sannsynlig” osv. må da være forhåndsdefinert og bestemt innad i bedriften først. Nøyaktig hvilke kriterier man ender opp med er nok litt tilfeldig og har nok også lite å si i praksis. Eksemplene nedenfor vil ofte kunne anvendes.
«Alvorlig personskade» i matrisen kombinert med usikkerheten «Meget sannsynlig» gir en risiko som er “Høy”. Hvilke kriterier som kvalifiserer til “Alvorlig personskade”, “Sannsynlig” osv. må da være forhåndsdefinert og bestemt innad i bedriften først. Nøyaktig hvilke kriterier man ender opp med er nok litt tilfeldig og har nok også lite å si i praksis. Eksemplene nedenfor vil ofte kunne anvendes.
Typisk settes det opp en risikomatrise med usikkerheter og konsekvenser for å finne risikoen ved de ulike kombinasjonene. En enkel matrise som nedenfor kan for eksempel benyttes i sikkerjobbanalyser (SJA):
Gule felt er en slags gråsone hvor man i det minste må sikre seg at risikoen er redusert så mye som praktisk mulig – også kaldt ALARP-prinsippet. Les mer om ALARP her. Grønn krever ingen tiltak. Rød krever altid tiltak da forhold med høy risiko vanligvis ikke kan aksepteres. Størrelsen på en matrise og dens tilhørende sannsynligheter og konsekvenskategorier varierer fra bedrift til bedrift, men nedenstående matrise vil ha bred anvendelse:
Ofte er det behov for egne definisjoner og tilpasninger, eller separate matriser som dekker områder som miljø og hendelser innenfor drift.