Metoden er velegnet ved problemer som krever et bredt utgangspunkt fordi årsakene kan være veldig ulike av natur og man derfor ønsker å ha et bredt perspektiv. Det kan for eksempel være et kvalitetsproblem hvor årsaken i større grad er uklar, eller et forbedringsprosjekt fordi en maskin ikke klarer å produsere det den skal. Fiskebensdiagrammet er en god og visuell metode i de tilfeller hvor det trengs innspill fra flere hoder med idédugnad / brainstorming. Metoden er mindre naturlig å bruke er når det er lite usikkerhet omkring årsaker og derfor hverken trenger visualisering eller brainstorming.
Forklaringen på utformingen av fiskebensdiagrammet skal finnes i systemtenkning som fortsatt er like aktuell i dag som den var for Ishikawa (1915-1989). Et system består av prosesser, og for at systemet skal levere, må de underliggende prosesser fungerer. Og fordi de underliggende prosesser som regel er mer komplekse enn antatt ved første øyekast, trengs det innsikt i de bakenforliggende årsaker. Styrken med Ishikawadiagrammet er kombinasjonen av drivende prosesser med dypere årsakssammenhenger presentert med visuelle elementer. Dybden i diagrammet skapes ved hjelp av 5 Why`s teknikken.
Prosesser trenger generelt 6 input for å fungere:
Det er disse 6 input som forklarer det populære grunnoppsettet som nedenfor som kan benyttes som utgangspunkt for det meste. Hodet er da problemet som må løses og pilene representerer årsaksforhold.
Nedenfor et eksempel med en sprekk i et tannhjul hvor årsakene er veldig uklare og et fiskebensdiagram kan derfor være være en effektiv problemløsningsteknikk. For å illustrere 5 Why`s, kan det tas utgangspunkt i årsaken “tålegrense spenning i tannhjulet overskredet” (Om det er 3, 5 eller 7 why`s er selvfølgelig ikke viktig):
Ovenstående diagram har en mindre tilpasning og mangler i utgangspunktet menneske og Arbeidsprosesser . Disse to input ble vurdert, men ikke funnet relevante i dette tilfelle. Råvarer ble også byttet ut med Materialer. Utformingen bør alltid tilpasses til den spesifikke bruken, og noen diagrammer vil ha lite tilfelles med grunnoppsettet.
Fiskebensdiagrammet kan også benyttes for prosesser og nedenstående er for en arbeidsordreprosess hvor målet er å få utført flere jobber uten å øke antall ansatte.
Selv om dogma bør unngås, finnes det likevel noen generelle kjøreregler:
Metoden er enkel og det er ikke noe å vente på – det er bare å gå i gang med en gang.
Litteratur:
Dr. Kaoru Ishikawa, Guide to Quality Control, Asian Productivity Organization 1982.
Metoden er velegnet ved problemer som krever et bredt utgangspunkt fordi årsakene kan være veldig ulike av natur og man derfor ønsker å ha et bredt perspektiv. Det kan for eksempel være et kvalitetsproblem hvor årsaken i større grad er uklar, eller et forbedringsprosjekt fordi en maskin ikke klarer å produsere det den skal. Fiskebensdiagrammet er en god og visuell metode i de tilfeller hvor det trengs innspill fra flere hoder med idédugnad / brainstorming. Metoden er mindre naturlig å bruke er når det er lite usikkerhet omkring årsaker og derfor hverken trenger visualisering eller brainstorming.
Forklaringen på utformingen av fiskebensdiagrammet skal finnes i systemtenkning som fortsatt er like aktuell i dag som den var for Ishikawa (1915-1989). Et system består av prosesser, og for at systemet skal levere, må de underliggende prosesser fungerer. Og fordi de underliggende prosesser som regel er mer komplekse enn antatt ved første øyekast, trengs det innsikt i de bakenforliggende årsaker. Styrken med Ishikawadiagrammet er kombinasjonen av drivende prosesser med dypere årsakssammenhenger presentert med visuelle elementer. Dybden i diagrammet skapes ved hjelp av 5 Why`s teknikken.
Prosesser trenger generelt 6 input for å fungere:
Det er disse 6 input som forklarer det populære grunnoppsettet som nedenfor som kan benyttes som utgangspunkt for det meste. Hodet er da problemet som må løses og pilene representerer årsaksforhold.
Nedenfor et eksempel med en sprekk i et tannhjul hvor årsakene er veldig uklare og et fiskebensdiagram kan derfor være være en effektiv problemløsningsteknikk. For å illustrere 5 Why`s, kan det tas utgangspunkt i årsaken “tålegrense spenning i tannhjulet overskredet” (Om det er 3, 5 eller 7 why`s er selvfølgelig ikke viktig):
Ovenstående diagram har en mindre tilpasning og mangler i utgangspunktet menneske og Arbeidsprosesser . Disse to input ble vurdert, men ikke funnet relevante i dette tilfelle. Råvarer ble også byttet ut med Materialer. Utformingen bør alltid tilpasses til den spesifikke bruken, og noen diagrammer vil ha lite tilfelles med grunnoppsettet.
Fiskebensdiagrammet kan også benyttes for prosesser og nedenstående er for en arbeidsordreprosess hvor målet er å få utført flere jobber uten å øke antall ansatte.
Selv om dogma bør unngås, finnes det likevel noen generelle kjøreregler:
Metoden er enkel og det er ikke noe å vente på – det er bare å gå i gang med en gang.
Litteratur:
Dr. Kaoru Ishikawa, Guide to Quality Control, Asian Productivity Organization 1982.