DigitaliseringIndustri 4.0

https://xn--plitelighet-x8a.no/wp-content/uploads/2021/03/industri-utentekst.jpg

Industri 4.0 – Den fjerde industrielle revolusjon. Menneskeheten har tidligere gått gjennom 3 industrielle revolusjoner, og nå er det mange som mener den neste står for døren.

  1. Første industrielle revolusjonen: Begynte i 1760 og besto i at maskiner tok over mye manuelt arbeid. Bruk av damp og vann til mekanisk arbeid.
  2. Annen industrielle revolusjon begynte på 1850-tallet hvor produksjonsmetodene og teknologien utviklet seg til mer effektiv masseproduksjon. Bruk av elektrisitet.
  3. Tredje industrielle revolusjon: Fra 1970 ble den digitale teknologien utviklet som resulterte i automasjon og utnyttelse av digital kommunikasjon i produksjonen.

Den fjerde industrielle revolusjonen er ikke et faktum enda, men er foregrepet av spesielt Tyskland som nært forestående og beskriver et produksjonsmiljø hvor alt utstyr er integrert i ett industrielt internett. Gjennom det industrielle internett er det mulig å kontrollere og utnytte informasjon gjennom hele verdikjeden på kryss og tvers hvor alle disipliner som salg, logistikk, F&U, produksjon, ettermarked osv. alle er forbundet i et nettverk. Det er revolusjonerende fordi materialer, produksjonsutstyr, og selv det som er under produksjon vil kommunisere med omgivelsene som resulterer i autonome handlinger seg imellom uten innblanding av mennesker.

Viktige konsepter i Industri 4.0

 Kyber-Fysiske-Systemer (eng. CPS).

I industri 4.0 sier man at maskiner og utstyr er kyber-fysiske-systemer når datamaskiner styrer utstyret og utstyret sender informasjon retur til datamaskinen med informasjon om posisjon, tilstand, ytre miljø osv. Datamaskinen styrer de fysiske systemer ved hjelp av returnert informasjonen fra utstyret, men også på bakgrunn av informasjon fra systemer andre plasser i verdikjeden. For eksempel kan nye bestillinger dukke opp eller tilgjengelighet på materialer endres på en slik måte at produksjonen optimaliserer seg selv underveis.

Internet of Things, IoT

Her er ideen at selv mindre deler vil ha integrerte kretser som kan kommunisere over ett nettverk og formidle informasjon om egen tilstand, omgivelser, plassering osv.

Internet of Services, IoS

Systemer er forbundet online slik at de er åpne for relevante typer av service og selv kan koble seg opp mot andre systemer for oppfyllelse av ulike servicebehov.

Big data og Data Mining, DM

Mange systemer i dag samler inn og lagre store mengder informasjon, men i Industri 4.0 vil omfanget øke kraftig. Innsamling av store mengder data har begrenset verdi i seg selv, og data vil i mye større grad bli analysert og omgjort til brukbar informasjon.

Smart Factory

Benyttes som overordnet begrep hvor IoT, IoS, DM, CPS er teknologier og prosesser som er nødvendige for å få til Smart Factory/Smart Manufactoring. Datamaskiner styrer ikke blot enkeltutstyr, men hele produksjonsprosessen og kan starte og stoppe utstyr og endre produksjonsprosessen alt etter hva som er mest effektivt baser på opplysninger i sanntid. Dette til forskjell fra dagens situasjon hvor produksjonsprosesser er lineære og lite fleksible og hvor store batchstørrelse er viktig for effektivitet. Det forventes et skifte fra å tenke i store batchstørrelser, til å tenke fleksibel produksjon med produksjonen satt opp mer lik et kluster. Med det nye oppsettet i produksjonen produseres det mange forskjellige produkter og mindre serier ned til batchstørrelse “1” med fortsatt lave enhetskostnader.

Vedlikeholdsbehov i 4.0

Selv om design og materialer utvikles vil det fortsatt være et stort vedlikeholdsbehov i industri 4.0 og som av naturlige årsaker må forventes å bli undervurdert:

Overlevelsen til selgere og rådgivere avhenger av et salg. Kraftig reduksjon i vedlikeholdskostnader vil med garanti bli framført av selger, og kunden vil ikke heller akseptere å høre annet. Kostnadsbildet er dog mer nyansert, og verdien ligger i økt kapasitet og mindre i reduksjon av vedlikeholdsbudsjettet. Man vil raskt bli innhentet av virkeligheten om man tror komplekse maskiner med høy yteevne har et betydelig lavere vedlikeholdsbehov sammenlignet med enklere maskiner med færre komponenter. Og da er det ikke engang tatt hull på diskusjonen omkring nødvendige grep i organisering og utvikling i vedlikeholdsorganisasjonen som vil by på egne utfordringer og kostnader.

Vedlikeholdet vil kjennetegnes ved direktekommunikasjon mellom styringssystemet for vedlikehold (CMMS eller ERP-systemet) og utstyret. Tilstandsparametere sendes til styringssystemet som planlegger og iverksetter vedlikeholdet basert på den faktiske tilstanden på utstyret uten menneskelig interaksjon. Åpenlyst ligger gevinsten innen det prediktive vedlikeholdet med intensiv bruk av sensor- og nettverksteknologi.

Det skrives mye om industri 4.0 og konsulentrapporter fra de store rådgivningsselskaper som McKinsey, PwC og Deloitte og alle beskriver en verden av nye muligheter hvor det er om å henge med. At rådgivingsselskapene er ivrige med hensyn til industri 4.0 burde nesten også bare mangle ettersom det ligger mange konsulenttjenester i et eventuelt teknologiskifte. Samme positive holdning er å spore hos utstyrs- og IT-leverandører. Det er viktig å være oppmerksom på at teknologiskiftet vil utløse en formidabel mengde nye tjenester og produkter i markedet. Akademia er ikke et unntak, og ansatte på universitetene vil naturligvis være påvirket av et område som kan tiltrekke store summer til forskning.

Utvikling skjer og endringer går utvilsomt mot økt automatisering, men spørsmålet er i hvilket tempo og i hvilket omfang. Når man leser tekster om Industri 4.0 kan det framstå som om utgangspunktet er tilnærmet full utnyttelse av teknologien. Men lønnsom industriell utvikling krever mye mer enn at teknologien finnes. Med så store interesser i at Industri 4.0 oppfattes som noe reelt og nært forestående, er spørsmålet om aktørene greier å interessere seg nok for forhindringene også. Realiteten vil nok være framføring av mange investeringer som Industri 4.0 prosjekter, men som i praksis ikke vil være annet enn økt automatisering og mer bruk av nettverk og informasjonsdeling.

Til ettertanke

Zoomer man litt ut, og legger bort perspektivet som profesjonell aktør og i stedet tar et politisk og samfunnsmessig perspektiv, er det berettiget med en god del bekymring. Om Industri 4.0 slår inn for fullt er det en nærliggende tanke at arbeidsmarkedet vil tilby store muligheter og rikelig belønning til en bestemt type arbeidstakere, samtidig som en annen og stor gruppe arbeidstakere vil få det mye vanskeligere. Intelligens er svært tabubelagt, men man lar folk i stikken om man lukker øynene og ignorerer den ene faktoren som man vet er ekstremt viktig i forhold til hvordan mennesker klarer seg økonomisk og på andre områder som er viktige i forhold til livskvalitet.

En høyteknologisk industri krever mer av sine ansattes kognitive evner og det er dessverre et faktum at videreutdanning ikke er en løsning. Selv i et tenkt eksempel med omskolering av lastebilsjåfører til IT-programmerer, så er det vanskelig å se for seg at nye jobber skapes i samme takt med at dagens enorme antall sjåførjobber med stor sikkerhet vil svinne hen. Det synes å bli uunngåelig at en mindre andel mennesker finner en plass i arbeidsmarkedet på grunn av stadig økende krav til arbeidstakernes sine evner.

Dessverre vil Industri 4.0 kun forsterke eksisterende mekanismer som resulterer i en stor skjevfordeling. Det finnes eksempler på ledere som stolt forteller hvor mangfoldige de er ved å satse spesielt på minoriteter og beskriver en utvelgelsesprosess som ikke avhenger av akademiske resultater. Utvelgelsen baseres i stedet på alternative vurderingsmetoder hvor evnen til problemløsning og kreativ tenkning er styrende for utfallet. Disse ledere ønsker å signalisere inkludering og mangfold, men hudfarge påvirker de i en slik grad at de ikke reflekterer ikke et sekund over at de rendyrker sortering av mennesker etter intelligens.

En annen, og nok mer langsiktig problemstilling som får lite oppmerksomhet, er konsekvensene dersom mye mer vil produseres av færre høytytende bedrifter. For selv om hele poenget jo er effektivitetsforbedringer er det også her en bakside. Når produksjonsmidlene produserer vesentlig mer og funksjoner som salg, logistikk og mye annet også automatiseres, ender man opp med hyper-effektive produksjonsenheter. Disse produksjonsenheter fordeles dermed på relativt få, men veldig store eiere. Det eksisterer erfaringsgrunnlag som indikerer at for store skjevheter i et samfunn gir mindre velfungerende samfund.

En annen åpenlys problemstilling er at mennesker ser ut til å være utviklet med et behov for å jobbe og bidra med verdi. Det er ganske enkelt ikke nok med mat, klær, sikkerhet og tilstrekkelig med materielle goder. Mye tyder på at det kan vise seg vanskelig å leve et tilfredsstillende liv uten meningsfylt arbeid med daglige rutiner, utfordringer og sosialt samspill som i stor grad kan forsvinne i takt med Industri 4.0.

Til topp