LedelseRisiko

Alle har en mer eller mindre klar oppfatning av begrepet risiko. Men som driftsleder, tekniker eller annen utførende av beslutninger med konsekvenser for især sikkerhet, må man være trygg på definisjonen sin.

Vi ser alle en kontinuerlig strøm av rare beslutninger hvor det på avstand er lett å se at noen har feilet i risikotenkningen sin. Og her snakker vi om store organisasjoner med smarte folk som burde ha vært bedre på risiko.

Nødvendigheten av system

Risikoanalyser i seg selv er kun en kostnad – det er alene det praktiske resultatet i etterkant som har verdi. Og her er risiko et fag med en spesiell utfordring som nok burde få større oppmerksomhet: Det ligger ikke i folks natur å tenke i kjernelementene barrierer, sannsynligheter og konsekvenser. I stedet er mennesker gjennom titusenvis av år finslipt til å ta beslutninger i forhold til egen posisjon i sosiale hierarkier og det finns ingen beslutningstreer som hulemaleri. Det gir store utfordringer i forhold til å vurdere risiko på en god måte, for snubletrådene er mange. En konstant fare er å bli ledet an av egne, ubevisste motiver. For å bli god på risiko må man være særlig bevisst og kritisk til egne konklusjoner – på samme måte som man må være bevisst på hvordan andre forholder seg til beslutninger og risiko. Selv gode risikovurderinger og tiltak som alle er enige i er riktige, kan slite mye med å bli realisert. Litt misantropiskt uttrykt av filosofen John Gray: “Forsøk aldri å overtale mennesker til å være fornuftige. Mennesker bruker fornuften sin til å forsterke det, de allerede tror på“.

De med ansvar for risikostyring i bedrifter må ta mye hensyn til at mennesker først og framst er sosiale vesener med inngrodde vaner. Men først og framst er det viktig å trene opp sine analytiske evner med teori og erfaring som et bolverk mot de mer “naturlige” umiddelbare, men ofte irrasjonelle og mindre optimale beslutninger.

Hva risiko ikke er

For å danne seg et mer korrekt og skarpt bilde av risiko som begrep, kan det være greit å se på hva det ikke er.

En typisk misforståelse – «Det skal være 100 % sikkert». I forbindelse med forsinkelser innen spesielt fly, ferge og togbransjen er det vanlig med uttalelser i stil med: «Vi beklager, men for oss går sikkerheten foran alt». Det er smart sagt overfor utålmodige passasjerer for vekten legges på at aktøren oppfattes som “ansvarlig” og ingen er vel imot sikkerhet… Rotårsaken til forsinkelsen skyves dermed mer i bakgrunnen som mest sannsynlig er feilgrep fra bedriftens sin side. Men det er aldri god risikostyring å insistere på eliminering av al risiko, for da ender man opp med å gjøre ingenting, og å gjøre ingenting har også negative konsekvenser.

En aktivitet, eller mangel på samme, må alltid ses i sammenheng med de fordeler eller ulemper den skaper. Verdiskaping krever at en viss risiko aksepteres, og ofte henger størrelsen på risiko også sammen med størrelsen på verdiskapingen. I industrien er det sjelden så enkelt som kun å vurdere økonomisk risiko, og i stedet er det forhold omkring myndighetskrav og HMS som er altoverskyggende.

I en industriell setting er risiko ikke:

Sannsynligheten for at noe skal skje. Ofte hører man noe i stil med at «risikoen er lav for at det skjer». Men å si at risikoen for eksempel kun er 1 % eller at risikoen er veldig høy for at noe skal skje er kun halvveis i mål.

Risiko er heller ikke forventningsverdien, som er et vektet gjennomsnitt av ulike konsekvenser. La oss si det er 5 % sannsynlig med et tap på 2.000.000, 90 % sannsynlig med gevinst på 500.000 og 5 % for gevinst på 1.000.000. Da vil forventningsverdien være: 0,05 x -2.000.000 + 0,90 x 500.000 + 0,05 x 1.000.000 = 400.000.

400 000 virker umiddelbart bra, men hvis bedriften går konkurs med tap på 2 000 000 så vil det under normale forhold være uansvarlig å gjennomføre beslutningen fordi en sannsynlighet for konkurs på 5 % er høy. I snitt ville en bedrift kun tåle 20 beslutninger av denne typen i løpet av sin levetid før konkurs inntreffer.

Forventningsverdien kan være en viktig del av beslutningsgrunnlaget, men altså kun som en del av risikovurderingen. Regnestykket her var en kvantitativ vurdering, og selv om kvantitative vurderinger kan være nødvendige så har man ikke alltid tall tilgjengelig for å vurdere risiko. Tall er ikke alltid hverken tilgjengelige eller påkrevet, og i det følgende beskrives definisjonen på risiko som fungerer like bra uten tall og en bedre definisjon er gitt nedenfor.

Definisjon av risiko

“Risiko er kombinasjonen av konsekvenser og deres tilknyttede usikkerheter.” Denne er hentet fra en god, norsk bok «Risikoanalyse» av Aven, Røed og Wiencke.

Hvis man tar konsekvensen «ubetydelig personskade» i matrisen nedenfor og knytter denne til usikkerheten «lite sannsynlig», så vil risikoen være lav. «Alvorlig personskade» kombinert med usikkerheten «Meget sannsynlig» gir en risiko som er “Høy”. Hvilke kriterier som kvalifiserer til “Alvorlig personskade”, “Sannsynlig” osv. må da være forhåndsdefinert og bestemt innad i bedriften først. Nøyaktig hvilke kriterier man ender opp med er nok litt tilfeldig og har nok også lite å si i praksis. Eksemplene nedenfor vil ofte kunne anvendes.

Typisk settes det opp en risikomatrise med usikkerheter og konsekvenser for å finne risikoen ved de ulike kombinasjonene. En enkel matrise som nedenfor kan for eksempel benyttes i sikkerjobbanalyser (SJA):

Gule felt er en slags gråsone hvor man i det minste må sikre seg at risikoen er redusert så mye som praktisk mulig – også kaldt ALARP-prinsippet. Les mer om ALARP i avsnittet nedenfor. Grønn krever ingen tiltak. Rød krever altid tiltak da forhold med høy risiko vanligvis ikke kan aksepteres. Størrelsen på en matrise og dens tilhørende sannsynligheter og konsekvenskategorier varierer fra bedrift til bedrift, men nedenstående matrise vil ha bred anvendelse:

Ofte er det behov for egne definitioner og tilpasninger, eller matriser som dekker områder som miljø og hendelser innenfor drift.

Managing risk and big business challenges and uncertainty with a large elephant walking on a dangerous rope high in the sky as a symbol of balance and overcoming fear for goal success.
To viktige prinsipper

Av de to prinsipper nedenfor benyttes ALARP-prinsippet mest og føre-var-prinsippet misforstås ofte.

ALARP-prinsippet

Et viktig prinsipp er ALARP (As Low As Reasonable Possible) som betyr at risiko alltid må reduseres så mye som praktisk mulig. I en risikovurdering kan det være ett tiltak som er teoretisk mulig for å redusere risiko, men som dessverre vil medføre for store kostnader i forhold til hvor mye risikoen reduseres. Og det kan da være helt greit i følge ALARP-prinsippet å ikke utføre tiltaket. Samtidig er man forpliktet til å utføre tiltak som reduserer risiko også selv om risikoen i utgangspunktet ikke framstår som spesielt alarmerende. Man er forpliktet så lenge kostnadene forbundet med tiltakene er akseptable i forhold til vinningen.

Skulle det være tilfeller hvor det ikke er praktisk mulig å redusere risikoen til et akseptabelt nivå, så er ikke ALARP-prinsippet relevant. Man kan selvsagt ikke invalidere folk eller verre så lenge gevinsten bare er stor nok.

Føre-var-prinsippet

Føre-var-prinsippet anbefales benyttet når man ikke vet hva konsekvensen vil bli. Hvis ikke man kjenner langtidsvirkninger av å inhalere ett bestemt stoff, så bør man avstå fra dette ifølge føre-var prinsippet. Hvis langtidsvirkningene av ett stoff derimot er kjent, så kan man ikke benytte «føre-var» prinsippet – uansett hvor farlig stoffet måtte være. I stedet benytter man da stoffet med de retningslinjer som gjør at risikoen blir tilstrekkelig lav, eller produktet kuttes ut fordi man mener risikoen er uakseptabel. Men altså ikke med begrunnelse i føre-var prinsippet.

Til topp