FrostlandNummersystem

Et nummersystem må alltid være på plass og utstyr som skal vedlikeholdes må ha sin egen ID i form av et utstyrsnummer.

Benevnelsen vil often være utstyrsnummer, utstyrs ID, objekt ID eller tagnummer. Nummeret må være unikt ved at samme nummer ikke kan gå igjen fler ganger. Hvis unik ID var eneste krav, så holdt det med et simpelt 4-sifret tall for opp til 10 000 utstyrsnumre og en pumpe kunne da forsynes med et simpelt nummer som 1001.  Dette tilfredsstiller av flere årsaker ikke behovet fordi man ønsker å bake inn mer informasjon i nummeret. Man ønsker blant annet å muliggjøre ulike typer analyser av både økonomisk og teknisk art ved å kunne filtrere eller utføre spørringer for ulike utstyrstyper. Det vil også være krav til at utstyr plasseres på ulike nivåer – for eksempel som undergruppe i et system eller på en lokasjon. Og dette stiller krav til en konsekvent benevnelse som er med på å gi oversikt. Søk på utstyrsnumer skjer mange ganger i løpet av en dag.

Krav til nummersystemet:

  • Bidra til god oversikt over en ellers uoversiktlig utstyrsmengde
  • Bidra til tekniske og økonomiske analyser.
  • Designet slik at søk blir enklere – for eksempel med bruk av “V” for “Valve”.

Det finns standarder på norsk som NORSOK Z-DP-002 og NS 3451 Bygningsdeltabell, men de er rettet mot henholdsvis petroleum og bygg, og er ikke hensiktsmessige i vanlig undustri. De fleste må desverre lage sin egen standard som vanligvis bygger på 3 nivåer

  1. Område
  2. Utstyrstype
  3. Enheten som skal vedlikeholdes

Område har her en litt bred definisjon og kan være en lokasjon i form av en fabrikk, bygning, lokale, system eller annet område som vil være relevant for ens egen bedrift. Utstyrstype kan være type ventil, type kjøretøy osv. og benevnes utstyrskode. Enheten er den spesifikke ventilen, for eksempel 002.

I det følgende beskrives et nummersystem som både er intuitivt og som gjør numrene enklere å huske for de som jobber i felten. Dette systemet er også bygget opp slik at det oppnås effektive søk, spørringer og filtreringer . Dette systemet er fleksibelt og kan også benyttes på utstyrstyper som instrumenter og rør, som ellers er utstyrstyper som ofte tildeles helt egne nummersystemer fordi det her er ett behov å få bakt inn informasjon som er spesifikt kun for rør og instrumenter.

Utstyrskoder

En kuleventil som er plassert i trykkluftsystem vil kunne tildeles TRYKK-BAV-002. Nummeret består av ett system, underordnet kode, overordnet koder og ett 3-sifret ID. Forklaring på nummeret framgår av tabellen nedenfor.

Koder i utstyrsnummeret Beskrivelse koder Forhåndsdefinisjoner
TRYKK System Systemnummer for trykkluftsystemet
BA Utstyrskode underordnet BA er koden for kuleventiler
V Utstyrskode overordnet V er koden for Ventil
002 Enhetens egen ID-kode Siste tre sifre er valgfri (så lenge hele utstyrsnummeret er unikt)

Utstyrskoden overordnet består av èt enkelt bokstav og definerer overordnet utstyrskode som for eksempel, ventiler, pumper og instrumenter. De første bokstaver i koden representerer underordnet utstyrskode som spesifiserer overordnet kode ytterligere. For eksempel kuleventiler, sentrifugalpumper og trykktransmittere. Årsaken til at overordnet kode ikke står først har å gjøre med at det enklere sikres at søk returneres korrekt. Nedenfor i tabellen finnes kodene som hører under den overordnete gruppen A. Denne bygger en del på PNS-standarden utviklet av Innovatic AS.

 Overordnet gruppe A
Første bokstav Aktuatorer for rotasjon og forflytning, transmisjoner Actuators like turning, driving, lifting, and slewing gear, motors, transmissions, manipulators.
A Justeringsinnretning Adjuster
B Brems Brake
C Kobling Coupling
D Dieselmotor Diesel engine
E Elektrisk Aktuator Electric Actuator
F Gir Gearbox
G
H Hydraulikksylinder Hydraulic Cylinder
I Aksel Shaft
J
K Manipulator
L
M Elektrisk motor Electric Motor
N Gassmotor Gas Engine
P Pneumatikksylinder Pneumatic Cylinder
Q
R Ruller transportbånd Roller conveyor
S Dampturbin Steam Turbine
T Gassturbin Gas Turbine
U
V Vibrasjonsdemper Vibration Damper
W Vannturbin Water Turbine
X Pneumatisk motor Pneumatic Motor
Y Hydraulikkmotor Hydraulic Motor
Z Lyddemper Silencer

Tabell med resterende utstyrsgrupper kan nedlastes her.

I praksis håndterer vedlikeholdssystemer fint å fordele utstyr til ulike fabrikker eller områder på fabrikken uten at disse områdene trenger å framgå i utstyrsnummeret. Hvis man likevel ønsker at fysiske områder skal framgå i nummeret, plasseres disse først i nummeret. TR02 kan for eksemplet bety «Tromsø, bygg 2», og nevnte ventil blir da TR02-TRYKK-BAV-002. På tegninger og P&ID`s kan det være uproblematisk å utelate systemnummer slik at kuleventilen kan benevnes med bare BAV-002 på tegningen. Reglene er litt annerledes på atomkraftverk, men for de fleste andre er det enkle ofte det beste.

Systemet tillater enkelt søk på alle ventiler ved å søke på «V-«. På samme måte finner man alle kuleventiler ved søk på «–BAV,» eller al utstyr tilhørende trykkluftsystemet ved søk på «TRYKK-». Da timer og kostnader registreres mot utstyrsnummeret er det enkelt å gjøre en spørring på for eksempel alle kostnader som er relatert til “TRYKK-“.

En temperaturtransmitter tildeles en overordnet kode, I for «Instrument». En transmitter i trykkluftsystemet kan da bli TRYKK-TTI-002. Underordnet kode, TT står for Temperature Transmitter. Alle utstyrskoder er beskrevet i dokumentet Utstyrskoder.

Rør tildeles en L for «Line» og et rør kan ha nummer TRYKK-CHWRL-002 (Chilled Water Return). Forslag til koder for medium i rørene kan også finnes i Utstyrskoder. Hvis vedlikeholdssystemet håndterer antallet av sifre, går det fint å ha med ekstra sifre som «vedheng» uten at søkefunksjonen forstyrres. Dette er en nyttig egenskap hvis for eksempel et rørnummeret også bør innbefatte materiale, dimensjon og isolasjonstype. Et rørnummer TRYKK-CHWRL-002-SS1-50-F forteller da at rørkvaliteten er SS1, dimensjonen DN50, isolasjonstykkelsen 50 mm og av typen “F”.

Neste eksempel er en elektrisk motor som driver kompressor nr. 2 i trykkluftsystemet.

Her er motoren tildelt nummert TRYKK- MA-002. Siste bokstaven i utstyrskodes MA er her A for Aktuator. Første bokstav er M for elektromotor. Dette nummer er enklere enn ovennevnte rørnummer, men følger samme prinsipp og begge numre kan benyttes i samme system selv om de har ulik lengde.

Systemkoder

I kodene ovenfor inngikk også områder/systemer. De må også defineres og i det følgende presenteres en framgangsmåte for å generere disse systemkoder. Kodene som er presentert består her av 4 tegn, hvor de første to definerer et hovedsystem. De siste to tegn definerer et undersystem. Hovedsystemet Elforsyning har kode EL. Undersystemet Kursopplegg og uttak har koden ELKU (vist nedenfor).

Hovedsystem Undersystem
EL Elforsyning
ELKU Kursopplegg og uttak (KU)

Eksempel med 3 systemnivåer:

EL Elforsyning
ELKU Kursopplegg og uttak
ELFO Elfordelinger
ELHF Hovedfordeling
ELU1 Underfordeling 1

Kondensatorbatteri nr. 1 i hovedfordelingen vil da få utstyrsnummer ELHF-EQ-001 ifølge de definerte system – og utstyrskoder. Eksempler for oppbygging av systemer kan nedlastes her.

Ved analyse- og rapporteringsformål er det strengt tatt ikke nødvendig å dele opp systemkoder i hoved- og undersystem da en sådan struktur kan defineres i vedlikeholdssystemet uten å framgå direkte av utstyrsnummeret. Men i praksis er det behov for et overordnet systemnummer å navigere ut fra hvis man står i en jungel av ventiler og pumper ute i anlegget.

Under tildelingen av numre vil man møte tilfeller hvor det ikke er opplagt hvor utstyr bør plasseres i anleggshierarkiet. Et eksempel kunne være en fastmontert elektrisk talje som ikke umiddelbart er knyttet til et spesielt system. Men i tillegg til systemer, defineres også lokasjoner eller områder. Hvis taljen er montert i produksjonshall nr. 1 som allerede er definert som en lokasjon med koden HAL1, da vil et logisk nummer på taljen være HAL1-EG-001 (EG er utstyrskoden for elektrisk talje). Det fungerer fint å benytte lokasjoner i stedet for systemer i tilfeller hvor dette synes mest praktisk.

Å tildele numre til en større mengde utstyr er en omfattende, men nødvendig oppgave. For ikke å bruke unødig mye tid er det spesielt én felle man må passe seg ved nyinvesteringer. Generelt kan det være en problemstilling at prosjektledelse eller innkjøpsorganisasjon ikke vil få driftsansvar for utstyret, og med hensyn til nummerering kan det skapes en unødvendig ekstrajobb hvis ikke det insisteres på at utstyrsleverandørene følger det forhåndsdefinerte systemet. Alternativkostnaden blir høyere når leverandørens eget nummersystem i etterkant må tilpasses et annet system, og løsningen blir med garanti mindre elegant med fare for inkonsistens på tegninger og annen dokumentasjon.

Når al utstyr er nummerert, sitter man igjen med et vedlikeholdssystem som aktivt kan benyttes av medarbeidere i organisasjonen, uten at arbeidsflyten stopper opp på grunn av en barriere i form av hull i utstyrslisten.

FrostlandNummersystem

Et nummersystem må alltid være på plass og utstyr som skal vedlikeholdes må ha sin egen ID i form av et utstyrsnummer.

Benevnelsen vil often være utstyrsnummer, utstyrs ID, objekt ID eller tagnummer. Nummeret må være unikt ved at samme nummer ikke kan gå igjen fler ganger. Hvis unik ID var eneste krav, så holdt det med et simpelt 4-sifret tall for opp til 10 000 utstyrsnumre og en pumpe kunne da forsynes med et simpelt nummer som 1001.  Dette tilfredsstiller av flere årsaker ikke behovet fordi man ønsker å bake inn mer informasjon i nummeret. Man ønsker blant annet å muliggjøre ulike typer analyser av både økonomisk og teknisk art ved å kunne filtrere eller utføre spørringer for ulike utstyrstyper. Det vil også være krav til at utstyr plasseres på ulike nivåer – for eksempel som undergruppe i et system eller på en lokasjon. Og dette stiller krav til en konsekvent benevnelse som er med på å gi oversikt. Søk på utstyrsnumer skjer mange ganger i løpet av en dag.

Krav til nummersystemet:

  • Bidra til god oversikt over en ellers uoversiktlig utstyrsmengde
  • Bidra til tekniske og økonomiske analyser.
  • Designet slik at søk blir enklere – for eksempel med bruk av “V” for “Valve”.

Det finns standarder på norsk som NORSOK Z-DP-002 og NS 3451 Bygningsdeltabell, men de er rettet mot henholdsvis petroleum og bygg, og er ikke hensiktsmessige i vanlig undustri. De fleste må desverre lage sin egen standard som vanligvis bygger på 3 nivåer

  1. Område
  2. Utstyrstype
  3. Enheten som skal vedlikeholdes

Område har her en litt bred definisjon og kan være en lokasjon i form av en fabrikk, bygning, lokale, system eller annet område som vil være relevant for ens egen bedrift. Utstyrstype kan være type ventil, type kjøretøy osv. og benevnes utstyrskode. Enheten er den spesifikke ventilen, for eksempel 002.

I det følgende beskrives et nummersystem som både er intuitivt og som gjør numrene enklere å huske for de som jobber i felten. Dette systemet er også bygget opp slik at det oppnås effektive søk, spørringer og filtreringer . Dette systemet er fleksibelt og kan også benyttes på utstyrstyper som instrumenter og rør, som ellers er utstyrstyper som ofte tildeles helt egne nummersystemer fordi det her er ett behov å få bakt inn informasjon som er spesifikt kun for rør og instrumenter.

Utstyrskoder

En kuleventil som er plassert i trykkluftsystem vil kunne tildeles TRYKK-BAV-002. Nummeret består av ett system, underordnet kode, overordnet koder og ett 3-sifret ID. Forklaring på nummeret framgår av tabellen nedenfor.

Koder i utstyrsnummeret Beskrivelse koder Forhåndsdefinisjoner
TRYKK System Systemnummer for trykkluftsystemet
BA Utstyrskode underordnet BA er koden for kuleventiler
V Utstyrskode overordnet V er koden for Ventil
002 Enhetens egen ID-kode Siste tre sifre er valgfri (så lenge hele utstyrsnummeret er unikt)

Utstyrskoden overordnet består av èt enkelt bokstav og definerer overordnet utstyrskode som for eksempel, ventiler, pumper og instrumenter. De første bokstaver i koden representerer underordnet utstyrskode som spesifiserer overordnet kode ytterligere. For eksempel kuleventiler, sentrifugalpumper og trykktransmittere. Årsaken til at overordnet kode ikke står først har å gjøre med at det enklere sikres at søk returneres korrekt. Nedenfor i tabellen finnes kodene som hører under den overordnete gruppen A. Denne bygger en del på PNS-standarden utviklet av Innovatic AS.

 Overordnet gruppe A
Første bokstav Aktuatorer for rotasjon og forflytning, transmisjoner Actuators like turning, driving, lifting, and slewing gear, motors, transmissions, manipulators.
A Justeringsinnretning Adjuster
B Brems Brake
C Kobling Coupling
D Dieselmotor Diesel engine
E Elektrisk Aktuator Electric Actuator
F Gir Gearbox
G
H Hydraulikksylinder Hydraulic Cylinder
I Aksel Shaft
J
K Manipulator
L
M Elektrisk motor Electric Motor
N Gassmotor Gas Engine
P Pneumatikksylinder Pneumatic Cylinder
Q
R Ruller transportbånd Roller conveyor
S Dampturbin Steam Turbine
T Gassturbin Gas Turbine
U
V Vibrasjonsdemper Vibration Damper
W Vannturbin Water Turbine
X Pneumatisk motor Pneumatic Motor
Y Hydraulikkmotor Hydraulic Motor
Z Lyddemper Silencer

Tabell med resterende utstyrsgrupper kan nedlastes her.

I praksis håndterer vedlikeholdssystemer fint å fordele utstyr til ulike fabrikker eller områder på fabrikken uten at disse områdene trenger å framgå i utstyrsnummeret. Hvis man likevel ønsker at fysiske områder skal framgå i nummeret, plasseres disse først i nummeret. TR02 kan for eksemplet bety «Tromsø, bygg 2», og nevnte ventil blir da TR02-TRYKK-BAV-002. På tegninger og P&ID`s kan det være uproblematisk å utelate systemnummer slik at kuleventilen kan benevnes med bare BAV-002 på tegningen. Reglene er litt annerledes på atomkraftverk, men for de fleste andre er det enkle ofte det beste.

Systemet tillater enkelt søk på alle ventiler ved å søke på «V-«. På samme måte finner man alle kuleventiler ved søk på «–BAV,» eller al utstyr tilhørende trykkluftsystemet ved søk på «TRYKK-». Da timer og kostnader registreres mot utstyrsnummeret er det enkelt å gjøre en spørring på for eksempel alle kostnader som er relatert til “TRYKK-“.

En temperaturtransmitter tildeles en overordnet kode, I for «Instrument». En transmitter i trykkluftsystemet kan da bli TRYKK-TTI-002. Underordnet kode, TT står for Temperature Transmitter. Alle utstyrskoder er beskrevet i dokumentet Utstyrskoder.

Rør tildeles en L for «Line» og et rør kan ha nummer TRYKK-CHWRL-002 (Chilled Water Return). Forslag til koder for medium i rørene kan også finnes i Utstyrskoder. Hvis vedlikeholdssystemet håndterer antallet av sifre, går det fint å ha med ekstra sifre som «vedheng» uten at søkefunksjonen forstyrres. Dette er en nyttig egenskap hvis for eksempel et rørnummeret også bør innbefatte materiale, dimensjon og isolasjonstype. Et rørnummer TRYKK-CHWRL-002-SS1-50-F forteller da at rørkvaliteten er SS1, dimensjonen DN50, isolasjonstykkelsen 50 mm og av typen “F”.

Neste eksempel er en elektrisk motor som driver kompressor nr. 2 i trykkluftsystemet.

Her er motoren tildelt nummert TRYKK- MA-002. Siste bokstaven i utstyrskodes MA er her A for Aktuator. Første bokstav er M for elektromotor. Dette nummer er enklere enn ovennevnte rørnummer, men følger samme prinsipp og begge numre kan benyttes i samme system selv om de har ulik lengde.

Systemkoder

I kodene ovenfor inngikk også områder/systemer. De må også defineres og i det følgende presenteres en framgangsmåte for å generere disse systemkoder. Kodene som er presentert består her av 4 tegn, hvor de første to definerer et hovedsystem. De siste to tegn definerer et undersystem. Hovedsystemet Elforsyning har kode EL. Undersystemet Kursopplegg og uttak har koden ELKU (vist nedenfor).

Hovedsystem Undersystem
EL Elforsyning
ELKU Kursopplegg og uttak (KU)

Eksempel med 3 systemnivåer:

EL Elforsyning
ELKU Kursopplegg og uttak
ELFO Elfordelinger
ELHF Hovedfordeling
ELU1 Underfordeling 1

Kondensatorbatteri nr. 1 i hovedfordelingen vil da få utstyrsnummer ELHF-EQ-001 ifølge de definerte system – og utstyrskoder. Eksempler for oppbygging av systemer kan nedlastes her.

Ved analyse- og rapporteringsformål er det strengt tatt ikke nødvendig å dele opp systemkoder i hoved- og undersystem da en sådan struktur kan defineres i vedlikeholdssystemet uten å framgå direkte av utstyrsnummeret. Men i praksis er det behov for et overordnet systemnummer å navigere ut fra hvis man står i en jungel av ventiler og pumper ute i anlegget.

Under tildelingen av numre vil man møte tilfeller hvor det ikke er opplagt hvor utstyr bør plasseres i anleggshierarkiet. Et eksempel kunne være en fastmontert elektrisk talje som ikke umiddelbart er knyttet til et spesielt system. Men i tillegg til systemer, defineres også lokasjoner eller områder. Hvis taljen er montert i produksjonshall nr. 1 som allerede er definert som en lokasjon med koden HAL1, da vil et logisk nummer på taljen være HAL1-EG-001 (EG er utstyrskoden for elektrisk talje). Det fungerer fint å benytte lokasjoner i stedet for systemer i tilfeller hvor dette synes mest praktisk.

Å tildele numre til en større mengde utstyr er en omfattende, men nødvendig oppgave. For ikke å bruke unødig mye tid er det spesielt én felle man må passe seg ved nyinvesteringer. Generelt kan det være en problemstilling at prosjektledelse eller innkjøpsorganisasjon ikke vil få driftsansvar for utstyret, og med hensyn til nummerering kan det skapes en unødvendig ekstrajobb hvis ikke det insisteres på at utstyrsleverandørene følger det forhåndsdefinerte systemet. Alternativkostnaden blir høyere når leverandørens eget nummersystem i etterkant må tilpasses et annet system, og løsningen blir med garanti mindre elegant med fare for inkonsistens på tegninger og annen dokumentasjon.

Når al utstyr er nummerert, sitter man igjen med et vedlikeholdssystem som aktivt kan benyttes av medarbeidere i organisasjonen, uten at arbeidsflyten stopper opp på grunn av en barriere i form av hull i utstyrslisten.

Til topp