MetoderOEE, Overall Equipment Effectiveness

En nyttig, og mye utbredt, indikator som benyttes på et eller flere systemer – typisk for en produksjonslinje.

Begrensninger

En OEE på 78 % angir at systemet kun utnyttes 78 % i forhold til systemets sin makskapasitet. Det rapporteres mest mellom 50-80 % og ingen kan oppnå 100 %. For mange faktorer er involvert i hvert enkelt tilfelle til at det gir mening å opplyse et spesifikt tall fra en tabell med akseptable tall.

Noen oppgir et OEE-tall for hele produksjonen eller fabrikken sin som et enkelt OEE-tall. De beregner på en eller annen måte et OEE-tall som et slags gjennomsnitt av ulike enkeltmaskiner eller systemer. På tross av at dette matematisk sett er helt feil så ser ikke det ut til å stoppe noen. Selv i akademiske studier kan bedrifter bli spurt om å oppgi OEE-tallet “sitt”. Inn-dataene i OEE-tallene har ulike utfallsrom i ulike maskiner og feilen er like alvorlig som å beregne et gjennomsnitt av ulike gjennomsnitt.

Definisjon

OEE = Tilgjengelighet x Kvalitet x Ytelse

OEE kan betraktes som en realisert kapasitet som oppgis i prosent. Et OEE tall kan for eksempel være 78 % med beregningen: OEE = 0,94 X 0,97 x 0,86 = 0,78 = 78 %

Definisjonen består av tre deler:

Tilgjengelighet = Faktisk oppetid (den som ble målt) / Krev oppetid (ønsket, teoretisk oppetid)

Kvalitetsrate = oppnådd mengde innenfor kravspesifikasjon / mengde oppnådd uansett kvalitet

Ytelse = oppnådd produksjon / designkapasitet

Eksempel på beregning av OEE er gitt i Excelarket OEE beregning, eksempel.

Honey Factory - Production line

Tilgjengelighet i OEE Overall Equipment Effectiveness

Selv om det er vanlig å skjelne mellom pålitelighet og tilgjengelighet, så er disse to begreper oftest en og samme side av saken. Den nøyaktige forskjellen mellom pålitelighet og tilgjengelighet er beskrevet her.

Tilgjengelighet beskriver hvor stor andel av tiden utstyret faktisk er i stand til å produsere. En smelteovn som driftes 24 timer i døgnet året rund (8760 timer), men med en planlagt årlig stopp på 240 timer og uplanlagte stopp på i alt 720 timer, har tilgjengeligheten:

Tilgjengelighet = Faktisk oppetid / teoretisk oppnåelig oppetid = (8760 timer – 240 timer – 720 timer) / 8760 timer  = 0,89 = 89 %

Noen vil innvende at planlagt stopp ikke burde telle med som nedetid da det mest optimale jo er å faktisk ha en planlagt stopp. Motargumentet er at lengden på stoppen ikke er gitt og bestemmes både av utstyrsdesign, løpende vedlikehold og utførelse av vedlikeholdet under selve stoppen. Lengden av den planlagte stoppen er derfor også interessant og bør med. Man må ha i tankene at målet ikke er 100 %, men å identifisere muligheter for forbedringer gjennom spill.

Et annet eksempel som fort kan bli diskusjonstema er når det ikke er produksjon i helger, eller når produksjonen ikke foregår med døgnkontinuerlige skift. Bør stopptiden her telles med som uønsket nedetid? Svaret er: ikke i OEE beregninger.  For de som ønsker å evaluere produksjonskapasiteten i forhold til produksjon 24/7 eksisterer den en annen indikator, TEEP, Total Effective Equipment Performance og tilsvarer OEE men med “Krevd tid” 365 dager i året.

En praktisk utfordring er å få alle stopp registrert med nødvendig informasjon. I beste fall beregnes stopptid automatisk basert på et stoppsignal, men det må fortsatt være en operatør som kobler en årsak til nedetidene. Manuelle løsninger hvor operatørene registrerer stopptid vil ikke fungere i praksis.

Tilgjengelighet

Over de 5 dager ovenfor blir tilgjengeligheten:

Tilgjenglighet = faktisk oppetid / teoretisk oppnåelig oppetid = (9+10+7+8+10) / (5 x 10) = 44 / 50 = 88 %

OEE benyttes primært på produksjonslinjer og større systemer hvor alle typer av uplanlagte stopp inkorporeres i tilgjengeligheten. På det meste enkeltstående utstyr er OEE ikke relevant.

Når tilgjengelighet måles får man muligheten til å kunne gripe inn med tiltak hvis en negativ utvikling observeres, eller man kan se om forbedringstiltak gir ønsket effekt. Men, ikke minst, åpner tilgjengelighetsberegninger opp for kostnadsberegninger for produksjonstap. Vedlikeholdsorganisasjoner sliter gjerne med å få forståelse for sitt ressursbehov som ikke sjelden representerer en stor bit av produksjonskostnaden. Foruten direktekostander i form av deler og timer til vedlikehold, så vil også kostnader forbundet med produksjonstap kunne kobles direkte til vedlikehold. Koblingen mellom hvordan vedlikehold styres og produksjonstap er ikke like tydelig for alle, men med OEE vil man ha et sterkt verktøy til å få denne sammenhengen fram i lyset.

Kvalitetsrate

Kvalitetsraten angir hvor mye som produseres utenfor spesifikasjonene og er med til å kaste lys over ekstrakostnader som følge av skrap eller omarbeiding. Sårbare steg i prosessen som opp- og nedkjøring kan også vise seg å være årsak til kvalitetsproblemer. I OEE-beregninger kan kvalitetsraten beregnes ved å gjøre om vrakproduksjon til tapt produksjonstid. Eksempel på dette kan ses i Excelarket OEE beregning, eksempel i Nedlastninger og linker .

Ytelse

Utstyr vil være designet med en gitt kapasitet, og av ulike årsaker kan man i praksis være et stykke unna denne designkapasiteten. Det kan stå på forhold som omstillingstider, justeringer, tomgangskjøring, småstopp, variasjoner i råmaterialer opp- og nedkjøring. Hastigheten kan altså være redusert av mange årsaker som ikke er åpenbare, men som likevel har stor påvirkningskraft på kapasiteten. Eksempel med beregning av prosessraten kan ses i Excelarket OEE beregning, eksempel.

MetoderOEE, Overall Equipment Effectiveness

En nyttig, og mye utbredt, indikator som benyttes på et eller flere systemer – typisk for en produksjonslinje.

Begrensninger

En OEE på 78 % angir at systemet kun utnyttes 78 % i forhold til systemets sin makskapasitet. Det rapporteres mest mellom 50-80 % og ingen kan oppnå 100 %. For mange faktorer er involvert i hvert enkelt tilfelle til at det gir mening å opplyse et spesifikt tall fra en tabell med akseptable tall.

Noen oppgir et OEE-tall for hele produksjonen eller fabrikken sin som et enkelt OEE-tall. De beregner på en eller annen måte et OEE-tall som et slags gjennomsnitt av ulike enkeltmaskiner eller systemer. På tross av at dette matematisk sett er helt feil så ser ikke det ut til å stoppe noen. Selv i akademiske studier kan bedrifter bli spurt om å oppgi OEE-tallet “sitt”. Inn-dataene i OEE-tallene har ulike utfallsrom i ulike maskiner og feilen er like alvorlig som å beregne et gjennomsnitt av ulike gjennomsnitt.

Definisjon

OEE = Tilgjengelighet x Kvalitet x Ytelse

OEE kan betraktes som en realisert kapasitet som oppgis i prosent. Et OEE tall kan for eksempel være 78 % med beregningen: OEE = 0,94 X 0,97 x 0,86 = 0,78 = 78 %

Definisjonen består av tre deler:

Tilgjengelighet = Faktisk oppetid (den som ble målt) / Krev oppetid (ønsket, teoretisk oppetid)

Kvalitetsrate = oppnådd mengde innenfor kravspesifikasjon / mengde oppnådd uansett kvalitet

Ytelse = oppnådd produksjon / designkapasitet

Eksempel på beregning av OEE er gitt i Excelarket OEE beregning, eksempel.

Honey Factory - Production line

Tilgjengelighet i OEE Overall Equipment Effectiveness

Selv om det er vanlig å skjelne mellom pålitelighet og tilgjengelighet, så er disse to begreper oftest en og samme side av saken. Den nøyaktige forskjellen mellom pålitelighet og tilgjengelighet er beskrevet her.

Tilgjengelighet beskriver hvor stor andel av tiden utstyret faktisk er i stand til å produsere. En smelteovn som driftes 24 timer i døgnet året rund (8760 timer), men med en planlagt årlig stopp på 240 timer og uplanlagte stopp på i alt 720 timer, har tilgjengeligheten:

Tilgjengelighet = Faktisk oppetid / teoretisk oppnåelig oppetid = (8760 timer – 240 timer – 720 timer) / 8760 timer  = 0,89 = 89 %

Noen vil innvende at planlagt stopp ikke burde telle med som nedetid da det mest optimale jo er å faktisk ha en planlagt stopp. Motargumentet er at lengden på stoppen ikke er gitt og bestemmes både av utstyrsdesign, løpende vedlikehold og utførelse av vedlikeholdet under selve stoppen. Lengden av den planlagte stoppen er derfor også interessant og bør med. Man må ha i tankene at målet ikke er 100 %, men å identifisere muligheter for forbedringer gjennom spill.

Et annet eksempel som fort kan bli diskusjonstema er når det ikke er produksjon i helger, eller når produksjonen ikke foregår med døgnkontinuerlige skift. Bør stopptiden her telles med som uønsket nedetid? Svaret er: ikke i OEE beregninger.  For de som ønsker å evaluere produksjonskapasiteten i forhold til produksjon 24/7 eksisterer den en annen indikator, TEEP, Total Effective Equipment Performance og tilsvarer OEE men med “Krevd tid” 365 dager i året.

En praktisk utfordring er å få alle stopp registrert med nødvendig informasjon. I beste fall beregnes stopptid automatisk basert på et stoppsignal, men det må fortsatt være en operatør som kobler en årsak til nedetidene. Manuelle løsninger hvor operatørene registrerer stopptid vil ikke fungere i praksis.

Tilgjengelighet

Over de 5 dager ovenfor blir tilgjengeligheten:

Tilgjenglighet = faktisk oppetid / teoretisk oppnåelig oppetid = (9+10+7+8+10) / (5 x 10) = 44 / 50 = 88 %

OEE benyttes primært på produksjonslinjer og større systemer hvor alle typer av uplanlagte stopp inkorporeres i tilgjengeligheten. På det meste enkeltstående utstyr er OEE ikke relevant.

Når tilgjengelighet måles får man muligheten til å kunne gripe inn med tiltak hvis en negativ utvikling observeres, eller man kan se om forbedringstiltak gir ønsket effekt. Men, ikke minst, åpner tilgjengelighetsberegninger opp for kostnadsberegninger for produksjonstap. Vedlikeholdsorganisasjoner sliter gjerne med å få forståelse for sitt ressursbehov som ikke sjelden representerer en stor bit av produksjonskostnaden. Foruten direktekostander i form av deler og timer til vedlikehold, så vil også kostnader forbundet med produksjonstap kunne kobles direkte til vedlikehold. Koblingen mellom hvordan vedlikehold styres og produksjonstap er ikke like tydelig for alle, men med OEE vil man ha et sterkt verktøy til å få denne sammenhengen fram i lyset.

Kvalitetsrate

Kvalitetsraten angir hvor mye som produseres utenfor spesifikasjonene og er med til å kaste lys over ekstrakostnader som følge av skrap eller omarbeiding. Sårbare steg i prosessen som opp- og nedkjøring kan også vise seg å være årsak til kvalitetsproblemer. I OEE-beregninger kan kvalitetsraten beregnes ved å gjøre om vrakproduksjon til tapt produksjonstid. Eksempel på dette kan ses i Excelarket OEE beregning, eksempel i Nedlastninger og linker .

Ytelse

Utstyr vil være designet med en gitt kapasitet, og av ulike årsaker kan man i praksis være et stykke unna denne designkapasiteten. Det kan stå på forhold som omstillingstider, justeringer, tomgangskjøring, småstopp, variasjoner i råmaterialer opp- og nedkjøring. Hastigheten kan altså være redusert av mange årsaker som ikke er åpenbare, men som likevel har stor påvirkningskraft på kapasiteten. Eksempel med beregning av prosessraten kan ses i Excelarket OEE beregning, eksempel.

Til topp