PålitelighetsteoriMTBF

Vi må vite den generelle tilstanden på utstyret, og en viktig indikator er MTBF (Mean Time Between Failures) og er gjennomsnittlig tid mellom hver svikt. Vanligvis har reparasjonstiden lite å si, og det ses bort fra denne ved beregning av MTBF. Er reparasjonstiden viktig, kan MOTBF (Mean Operating Time Between Failures) benyttes i stedet.  Figur 1 viser forskjellen på MTBF og MOTBF:

Figur 1

Beregning av MTBF er enkel og bør i prinsippet kun utføres for reparerbart utstyr. I en vanlig kontekst innen produksjon og vedlikehold skjelnes det sjelden mellom reparerbart og ikke-reparerbart utstyr. For det har ingen konsekvens om MTBF også benyttes på ikke-reparerbart utstyr. MTBF er enkel å beregne og kan utføres for både mindre enheter og større systemer. 6 svikt i løpet av 2 år tilsvarer for eksempel en MTBF på 2920 timer (MTBF = 2 x 8760 timer / 6 = 2920 timer) og kan se ut som Figur 2.  

Formålet med MTBF 

MTBF er en måling av påliteligheten, og vil ofte være en forutsetning for å vite om forbedringer har lykkes eller ikke. Ved analyse av individuelt utstyr bør levetidene alltid plottes i en tidsserie fordi plasseringen på tidslinjen ofte har avgjørende betydning i industribedrifter. Tidsserier inneholder mye informasjon og uten videre beregninger framgår det ikke noe bestemt mønster i Figur 2 og feilene ser ut til å ferdele seg jevnt utover. Et utrent øye kan finne på å mene at MTBF var bedre mellom 4000 og 6000 timer (punkt 2 og 3) end mellom 8500 og 10000 timer, men en slik tolkning er feil. Alle ulikheter i levetider skyldes kun naturlig variasjon i Figur 2 og er ikke et uttrykk for reelle endringer i påliteligheten (se ev. Teorien om Variasjon.)

Figur 2

I andre tilfeller eksisterer reelle forskjeller og sammenligning av utstyr på tvers av organisasjoner eller fra leverandører vil kunne belyse om noe skiller seg ut og fungerer som et godt utgangspunkt i forbedringsarbeid.  

Tilgjengelighet, produksjonsvolum per tidsenhet osv. er veldig overordnede nøkkeltall som gir for liten informasjon om årsaker. MTBF er nærmere produksjonsprosessen og mer nyttig i forhold til å utføre de riktige tiltakene.  

Begrensninger med MTBF 

For reparerbare enheter, dvs. det meste av litt større utstyr og alle systemer, endres den underliggende prosess som genererer levetidene med jevne mellomrom – ofte gradvis og ubemerket. Levetidene er da ikke identisk fordelte og statistiske analyser som weibullanalyse bryter sammen.

For eksempel skjer endringene ved inngrep som bytting av delkomponenter slik at sannsynlighetsfordelingen som er gjeldende før en vedlikeholdsaktivitet ikke nødvendigvis er den samme etter vedlikeholdet. Og det er et problem med statistiske metoder fordi parameterestimering ikke tar hensyn til hvor på tidslinjen levetidene er registrert og ei heller vil gi et meningsfullt resultat når ulike fordelinger er inne i bildet. 

For å estimere parametere i en sannsynlighetsfordeling kreves at prosessen ikke er i endring, men er forutsigbar. Når ikke dette kan oppfylles, kan MTBF fortsatt benyttes som mål for gjennomsnittlig levetid (i motsetning til MTTF). Før viktige konklusjoner dras fra MTBF, så er det viktig å være oppmerksom på at gjennomsnittlig levetid er basert på gårsdagens historikk og er ikke nødvendigvis den samme i morgen.

Noen mener MTBF misforstås i en slik grad at bruken burde stoppes helt. Uvettig misbruk av indikatorer og nøkkeltall er utbredt overalt og ingen ville være igjen med den logikken. Men så lenge man er bevisst på ikke å dra konklusjonene for langt med MTBF, så er det et utmerket og måltall.

Feilintensiteten 

For å beregne feilintensiteten (ROCOF), benyttes samme levetider som benyttes i beregning av MTBF. Feilintensiteten benyttes for reparerbare enheter og beskrives for eksempel som 4 feil per år. MTBF kan ikke benyttes for beregning av hazardraten da hazardraten krever at utstyret er ikke-reparerbart.

PålitelighetsteoriMTBF

Vi må vite den generelle tilstanden på utstyret, og en viktig indikator er MTBF (Mean Time Between Failures) og er gjennomsnittlig tid mellom hver svikt. Vanligvis har reparasjonstiden lite å si, og det ses bort fra denne ved beregning av MTBF. Er reparasjonstiden viktig, kan MOTBF (Mean Operating Time Between Failures) benyttes i stedet.  Figur 1 viser forskjellen på MTBF og MOTBF:

Figur 1

Beregning av MTBF er enkel og bør i prinsippet kun utføres for reparerbart utstyr. I en vanlig kontekst innen produksjon og vedlikehold skjelnes det sjelden mellom reparerbart og ikke-reparerbart utstyr. For det har ingen konsekvens om MTBF også benyttes på ikke-reparerbart utstyr. MTBF er enkel å beregne og kan utføres for både mindre enheter og større systemer. 6 svikt i løpet av 2 år tilsvarer for eksempel en MTBF på 2920 timer (MTBF = 2 x 8760 timer / 6 = 2920 timer) og kan se ut som Figur 2.  

Formålet med MTBF 

MTBF er en måling av påliteligheten, og vil ofte være en forutsetning for å vite om forbedringer har lykkes eller ikke. Ved analyse av individuelt utstyr bør levetidene alltid plottes i en tidsserie fordi plasseringen på tidslinjen ofte har avgjørende betydning i industribedrifter. Tidsserier inneholder mye informasjon og uten videre beregninger framgår det ikke noe bestemt mønster i Figur 2 og feilene ser ut til å ferdele seg jevnt utover. Et utrent øye kan finne på å mene at MTBF var bedre mellom 4000 og 6000 timer (punkt 2 og 3) end mellom 8500 og 10000 timer, men en slik tolkning er feil. Alle ulikheter i levetider skyldes kun naturlig variasjon i Figur 2 og er ikke et uttrykk for reelle endringer i påliteligheten (se ev. Teorien om Variasjon.).  

Figur 2

I andre tilfeller eksisterer reelle forskjeller og sammenligning av utstyr på tvers av organisasjoner eller fra leverandører vil kunne belyse om noe skiller seg ut og fungerer som et godt utgangspunkt i forbedringsarbeid.  

Tilgjengelighet, produksjonsvolum per tidsenhet osv. er veldig overordnede nøkkeltall som gir for liten informasjon om årsaker. MTBF er nærmere produksjonsprosessen og mer nyttig i forhold til å utføre de riktige tiltakene.  

Begrensninger med MTBF 

For reparerbare enheter, dvs. det meste av litt større utstyr og alle systemer, endres den underliggende prosess som genererer levetidene med jevne mellomrom – ofte gradvis og ubemerket. Levetidene er da ikke identisk fordelte og statistiske analyser som weibullanalyse bryter sammen.

For eksempel skjer endringene ved inngrep som bytting av delkomponenter slik at sannsynlighetsfordelingen som er gjeldende før en vedlikeholdsaktivitet ikke nødvendigvis er den samme etter vedlikeholdet. Og det er et problem med statistiske metoder fordi parameterestimering ikke tar hensyn til hvor på tidslinjen levetidene er registrert og ei heller vil gi et meningsfullt resultat når ulike fordelinger er inne i bildet. 

For å estimere parametere i en sannsynlighetsfordeling kreves at prosessen ikke er i endring, men er forutsigbar. Når ikke dette kan oppfylles, kan MTBF fortsatt benyttes som mål for gjennomsnittlig levetid (i motsetning til MTTF). Før viktige konklusjoner dras fra MTBF, så er det viktig å være oppmerksom på at gjennomsnittlig levetid er basert på gårsdagens historikk og er ikke nødvendigvis den samme i morgen.

Noen mener MTBF misforstås i en slik grad at bruken burde stoppes helt. Uvettig misbruk av indikatorer og nøkkeltall er utbredt overalt og ingen ville være igjen med den logikken. Men så lenge man er bevisst på ikke å dra konklusjonene for langt med MTBF, så er det et utmerket og måltall. 

Feilintensiteten 

For å beregne feilintensiteten (ROCOF), benyttes samme levetider som benyttes i beregning av MTBF. Feilintensiteten benyttes for reparerbare enheter og beskrives for eksempel som 4 feil per år. MTBF kan ikke benyttes for beregning av hazardraten da hazardraten krever at utstyret er ikke-reparerbart.

Til topp