PålitelighetsteoriMTBF

Vi må vite tilstanden på utstyret, og en viktig indikator er MTBF (Mean Time Between Failures) og er gjennomsnittlig tid mellom hver svikt. Vanligvis har reparasjonstiden lite å si, og det ses bort fra denne ved beregning av MTBF. Er reparasjonstiden viktig, kan MOTBF (Mean Operating Time Between Failures) benyttes i stedet.  Figur 1 viser forskjellen på MTBF og MOTBF:

Figur 1

Beregning av MTBF er enkel og bør i prinsippet kun utføres for reparerbart utstyr. I en vanlig kontekst innen produksjon og vedlikehold skjelnes det sjelden mellom reparerbart og ikke-reparerbart utstyr. For det har ingen konsekvens om MTBF også benyttes på ikke-reparerbart utstyr. MTBF er enkel å beregne og kan utføres for både mindre enheter og større systemer. 6 svikt i løpet av 2 år tilsvarer for eksempel en MTBF på 2920 timer (MTBF = 2 x 8760 timer / 6 = 2920 timer) og kan se ut som Figur 2.  

Formålet med MTBF 

MTBF er en måling av påliteligheten, og vil ofte være en forutsetning for å vite om forbedringer har lykkes eller ikke. Ved analyse av individuelt utstyr bør levetidene alltid plottes i en tidsserie fordi plasseringen på tidslinjen ofte har avgjørende betydning i industribedrifter. Tidsserier inneholder mye informasjon og uten videre beregninger framgår det ikke noe bestemt mønster i Figur 2 og feilene ser ut til å ferdele seg jevnt utover.  

Figur 2

Sammenligning av utstyr på tvers av organisasjoner eller fra leverandører vil kunne belyse om noe skiller seg ut og fungerer som et godt utgangspunkt i forbedringsarbeid.  

Tilgjengelighet, produksjonsvolum per tidsenhet osv. er veldig overordnede nøkkeltall som gir for liten informasjon om årsaker. MTBF er nærmere produksjonsprosessen og mer nyttig i forhold til å utføre de riktige tiltakene.  

Begrensninger med MTBF 

For reparerbare enheter, dvs. det meste av litt større utstyr og alle systemer, endres den underliggende prosess som genererer levetidene. Levetidene er da ikke identisk fordelte. For eksempel skjer endringene ved inngrep som bytting av delkomponenter slik at sannsynlighetsfordelingen som er gjeldende før en vedlikeholdsaktivitet ikke nødvendigvis er den samme etter vedlikeholdet.  

Og det er et problem fordi parameterestimering med statistiske metoder ikke tar hensyn til hvor på tidslinjen levetidene er registrert og ei heller vil gi et meningsfullt resultat når ulike fordelinger er inne i bildet. 

For å estimere parametere i en sannsynlighetsfordeling kreves at prosessen ikke er i endring, men er forutsigbar. Når ikke dette kan oppfylles, kan MTBF fortsatt benyttes som mål for gjennomsnittlig levetid (i motsetning til MTTF). Gjennomsnittlig levetid er basert på gårsdagens historikk og behøver ikke være den samme i morgen, hvilket er kravet for å kunne utføre parameterestimering som for eksempel weibullanalyse. Noen mener MTBF misforstås i en slik grad at nytteverdien er borte, men dersom alle indikatorer og nøkkeltall som i stor grad brukes feil fjernes, ville det ikke være noen igjen.

Feilintensiteten 

For å beregne feilintensiteten (ROCOF), benyttes samme levetider som benyttes i beregning av MTBF og sviktintensiteten er. MTBF kan ikke benyttes for beregning av hazardraten. 

PålitelighetsteoriMTBF

Vi må vite tilstanden på utstyret, og en viktig indikator er MTBF (Mean Time Between Failures) og er gjennomsnittlig tid mellom hver svikt. Vanligvis har reparasjonstiden lite å si, og det ses bort fra denne ved beregning av MTBF. Er reparasjonstiden viktig, kan MOTBF (Mean Operating Time Between Failures) benyttes i stedet.  Figur 1 viser forskjellen på MTBF og MOTBF:

Figur 1

Beregning av MTBF er enkel og bør i prinsippet kun utføres for reparerbart utstyr. I en vanlig kontekst innen produksjon og vedlikehold skjelnes det sjelden mellom reparerbart og ikke-reparerbart utstyr. For det har ingen konsekvens om MTBF også benyttes på ikke-reparerbart utstyr. MTBF er enkel å beregne og kan utføres for både mindre enheter og større systemer. 6 svikt i løpet av 2 år tilsvarer for eksempel en MTBF på 2920 timer (MTBF = 2 x 8760 timer / 6 = 2920 timer) og kan se ut som Figur 2.  

Formålet med MTBF 

MTBF er en måling av påliteligheten, og vil ofte være en forutsetning for å vite om forbedringer har lykkes eller ikke. Ved analyse av individuelt utstyr bør levetidene alltid plottes i en tidsserie fordi plasseringen på tidslinjen ofte har avgjørende betydning i industribedrifter. Tidsserier inneholder mye informasjon og uten videre beregninger framgår det ikke noe bestemt mønster i Figur 2 og feilene ser ut til å ferdele seg jevnt utover.  

Figur 2

Sammenligning av utstyr på tvers av organisasjoner eller fra leverandører vil kunne belyse om noe skiller seg ut og fungerer som et godt utgangspunkt i forbedringsarbeid.  

Tilgjengelighet, produksjonsvolum per tidsenhet osv. er veldig overordnede nøkkeltall som gir for liten informasjon om årsaker. MTBF er nærmere produksjonsprosessen og mer nyttig i forhold til å utføre de riktige tiltakene.  

Begrensninger med MTBF 

For reparerbare enheter, dvs. det meste av litt større utstyr og alle systemer, endres den underliggende prosess som genererer levetidene. Levetidene er da ikke identisk fordelte. For eksempel skjer endringene ved inngrep som bytting av delkomponenter slik at sannsynlighetsfordelingen som er gjeldende før en vedlikeholdsaktivitet ikke nødvendigvis er den samme etter vedlikeholdet.  

Og det er et problem fordi parameterestimering med statistiske metoder ikke tar hensyn til hvor på tidslinjen levetidene er registrert og ei heller vil gi et meningsfullt resultat når ulike fordelinger er inne i bildet. 

For å estimere parametere i en sannsynlighetsfordeling kreves at prosessen ikke er i endring, men er forutsigbar. Når ikke dette kan oppfylles, kan MTBF fortsatt benyttes som mål for gjennomsnittlig levetid (i motsetning til MTTF). Gjennomsnittlig levetid er basert på gårsdagens historikk og behøver ikke være den samme i morgen, hvilket er kravet for å kunne utføre parameterestimering som for eksempel weibullanalyse. Noen mener MTBF misforstås i en slik grad at nytteverdien er borte, men dersom alle indikatorer og nøkkeltall som i stor grad brukes feil fjernes, ville det ikke være noen igjen.

Feilintensiteten 

For å beregne feilintensiteten (ROCOF), benyttes samme levetider som benyttes i beregning av MTBF og sviktintensiteten er. MTBF kan ikke benyttes for beregning av hazardraten. 

Til topp