MetoderValue Driven Maintenance

I begynnelsen av 2000-tallet ble et par hollendere lei av al snakken om hvor viktig det var å få fram verdien av vedlikehold. De gikk i stedet til handling og produserte en strukturert metode som setter kroner og øre på de områder som vedlikehold bidrar med.

Metoden kommuniserer overfor økonomer og toppledelse at vedlikehold ikke bør ha fokus som en kostnad som må minimeres. Med dette bidrar metoden vesentlig på to områder: 

  1. Den øker overskuddet i bedriften ved å gjøre vedlikeholdsorganisasjonen mer profesjonell. 
  1. Den viser verdier av strategier og beslutninger i et økonomisk språk som forstås også utenfor vedlikeholdsorganisasjonen. 

 Metoden kaldes for Value Driven Maintenance, VDM og er på mange måter overordnet andre metoder som RCM, TPM, LEAN, TQM osv. Den erstatter ingen av disse, men benytter de aktivt hvor behovet er størst gjennom identifisering av verdidrivere. 

De fire verdidrivere 

Value Driven Maintenance tar utgangspunkt i den oppfattelsen at eksisterende utstyr skaper verdi gjennom fire verdidrivere: 

  1. Kapasitetsutnyttelse 
  2. Kostnadskontroll 
  3. HMS og kvalitet 
  4. Kapitalkostnader 

Kapasitetsutnyttelse gjennom økt salg for samme faste kostnader og evt. færre lønnskostnader. Kostnadskontroll gir besparelser på vedlikehold som bidrar til positiv kontantstrøm. HMS og kvalitet bidrar til besparelse som forbindes med ulykker, bøter og manglende kvalitetsoppnåelse. Kapitalkostnader representerer verdi gjennom levetidsforlengelse som muliggjør utsettelse av store kapitalintensive investeringer. Verdien av reservedeler på lager er også en verdi som her kvantifiseres. 

Valg av dominant verdidriver 

Inkrementell nåverdi 

Det blir for mye for en organisasjon å gyve løs med full kraft på alle verdidriverne. Så i VDM velges det kun en verdidriver om gangen som anses for å være den viktigste. Første steg er å sette opp en inkrementell nåverdi for alle verdidriverne. Det gjøres ved å beregne verdien av 1 % forbedring innen hver enkelt verdidriver. 1 % forbedring gir for eksempel over en 10-årsperiode 4 mill. for kapasitetsutnyttelse, 2 mill. for kostnadskontroll, 3,5 mill. for HMS og kvalitet og 5 mill. for kapitalkostnader. 

Disse tallene gir ikke i seg selv grunnlag til å velge verdidriver, men benyttes videre i prosessen og gir samtidig et viktig overblikk over viktige sammenhenger. 

Benchmarking 

I jakten på viktigste verdidriver benyttes benchmarking til å identifisere hva som er realistisk å oppnå gjennom sammenligning av egen bedrift med sammenlignbare bedrifter. Bedriftens relevante nøkkeltall sammenlignes med de som er best i klassen og man oppnår derved viten om hvor mange prosent det er realistisk å oppnå for hver verdidriver. Ved å kombinere denne prosenten med de inkrementelle verdiene sitter man igjen med et realistisk potensial som kan hentes ut på hver verdidriver. La oss si at man nå ender opp med 20 mill. for kapasitetsutnyttelse, 5 mill. for kostnadskontroll, 0,2 mill. for HMS og kvalitet og 0,5 mill. for kapitalkostnader. Med dette eksemplet ser det ut som om man allerede ligger bra an i forhold til HMS og kvalitet og kapitalkostnader og man vil derfor ikke gå videre med de i analysen. 

Fortsatt kan man ikke på bakgrunn av foregående steg uten videre velge kapasitetsutnyttelse selv om den framstår med det høyeste potensial. Investeringskostnadene for å realisere dette potensialet må også beregnes. 

Kjernekompetanser 

Et annet viktig begrep innen VDM er kjernekompetanser. Dette er kompetanser det går an å justere på, og med investeringer, forbedre. Fire kompetanser er veldig sentrale og er Asset Portfolio Management, Reliability Engineering, Planning and Scheduling og Job Execution. De fire sentrale kompetanser understøttes av fire såkalte ressurskompetanser og innbefatter kompetanse innen kontraktørvedlikehold, reservedeler, vedlikeholdsteknikere og verktøy, og viten gjennom informasjon og data.

 Når man har identifisert de kjernekompetanser man ønsker å forbedre, følger det med en investeringskostnad. den kan både være relatert til investeringer i IT, implementering, konsulenthjelp osv. Men så snart investeringskostnaden er estimert, kan nettonåverdi beregnes. Den viktigste verdidriver, såkalte dominerende verdidriver, indentifiseres enkelt som verdidriveren med største nettonåverdi. I vårt eksempel kan nettonåverdien for valg av kapasitetsutnyttelse ende opp med 10 millioner og kostandskontroll 1 mill og dermed velges kapasitetsutnyttelse som dominerende verdidriver.  VDM fungerer dermed som et slags kompass som velger ut riktig strategi og tar hensyn til både type bedrift, tilstand og alder på utstyr, markedssituasjon og eksisterende kompetanser. 

Metoden er grundig beskrevet gjennom boken vdm Value Driven Maintenance & Asset Management av Mark Haarman & Guy Delahay (VDMxl.com) 

Til topp