I begynnelsen av 2000-tallet ble et par hollendere lei av al snakken om hvor viktig det var å få fram verdien av vedlikehold. De gikk i stedet til handling og produserte en strukturert metode som setter kroner og øre på verdien av vedlikehold. En styrke ved metoden er det klare, økonomiske språket som gir økonomer og toppledelse innsikt i at vedlikehold bør ha fokus som noe annet enn en kostnad som må minimeres. Metoden bidrar vesentlig på to områder:
- Den gjør vedlikeholdsorganisasjonen mer profesjonell og øker overskuddet i bedriften.
- Den viser verdien i et tydelig økonomisk språk som muliggjør vurdering av strategier og beslutninger av folk også utenfor vedlikeholdsorganisasjonen.
Metoden kaldes for Value Driven Maintenance, VDM og er på mange måter overordnet andre metoder som RCM, TPM, LEAN, TQM osv. Den erstatter ingen av disse, men benytter de aktivt hvor behovet er størst gjennom identifisering av verdidrivere.
De fire verdidrivere
Verdi defineres i VDM som de framtidige kontantstrømmer diskontert og måles ved å beregne nåverdi eller nettonåverdi. For nærmere beskrivelse og regneeksempler se beste metode for beregning av lønnsomhet. Value Driven Maintenance tar utgangspunkt i oppfattelsen at eksisterende utstyr skaper verdi gjennom fire verdidrivere:
- Kapasitetsutnyttelse
- Kostnadskontroll
- HMS og kvalitet
- Kapitalkostnader
Kapasitetsutnyttelse gjennom økt salg for samme faste kostnader og evt. færre lønnskostnader. Kostnadskontroll gir besparelser på vedlikehold som bidrar til positiv kontantstrøm. HMS og kvalitet bidrar til besparelse som forbindes med ulykker, bøter og manglende kvalitetsoppnåelse. Kapitalkostnader representerer verdi gjennom levetidsforlengelse som muliggjør utsettelse av store kapitalintensive investeringer. Verdien av reservedeler på lager er også en verdi som her kvantifiseres under kapitalkostnader.
Valg av dominant verdidriver
Inkrementell nåverdi
Det blir for mye for en organisasjon å gyve løs med full kraft på alle verdidriverne, og i VDM velges det kun en verdidriver om gangen. Hva som er viktigste verdidriver varierer, og en rekke steg må til for å identifisere dominant verdidriver. Første steg er å sette opp en inkrementell nåverdi for alle verdidriverne. Det gjøres ved å beregne verdien av 1 % forbedring innen hver enkelt verdidriver. 1 % forbedring gir for eksempel over en 10-årsperiode 4 mill. for kapasitetsutnyttelse, 2 mill. for kostnadskontroll, 3,5 mill. for HMS og kvalitet og 5 mill. for kapitalkostnader.
Disse tallene gir ikke i seg selv grunnlag til å velge verdidriver, men benyttes videre i prosessen og gir samtidig et viktig overblikk over viktige sammenhenger. Nåverdibegrepet og beregning av nåverdi er beskrevet her: Nåverdi.
Benchmarking
I jakten på viktigste verdidriver benyttes benchmarking til å identifisere hva som er realistisk å oppnå for egen bedrift. Bedriftens relevante nøkkeltall sammenlignes med de som er best i klassen. Derved oppnår man viten om forbedringspotensialet som ligger i hver verdidriver for egen bedrift.
Når man har beregnet verdien av den prosentvise forbedring (inkrementelle nåverdi) og hvor stor prosentvis forbedring som er realistisk å oppnå, har man også verdien av størrelsen på “kaken”. La oss si at man nå ender opp med 20 mill. for kapasitetsutnyttelse, 5 mill. for kostnadskontroll, 0,2 mill. for HMS og kvalitet og 0,5 mill. for kapitalkostnader. Med dette eksemplet ser det ut som om man allerede ligger bra an i forhold til HMS og kvalitet og kapitalkostnader og man vil derfor ikke gå videre med de i analysen.
Fortsatt kan man ikke på bakgrunn av foregående steg uten videre velge kapasitetsutnyttelse selv om den framstår med det høyeste potensial. Investeringskostnadene for å realisere dette potensialet må også beregnes for å kunne gi endelig svar ved hjelp av vanlig lønnsomhetsberegning gejnnom nettonåverdi-metoden. Hvilke investeringskostnader som må til finnes gjennom analyse av bedriftens sine kjernekompetanser.
Kjernekompetanser
Dette er kompetanser det går an å justere på, og med investeringer, forbedre. Fire kompetanser er veldig sentrale og er Asset Portfolio Management, Reliability Engineering, Planning and Scheduling og Job Execution. De fire sentrale kompetanser understøttes av fire såkalte ressurskompetanser og innbefatter kompetanse innen kontraktørvedlikehold, reservedeler, vedlikeholdsteknikere og verktøy, og viten gjennom informasjon og data.
Når man har identifisert kjernekompetanser man ønsker å forbedre, følger det alltid med en investeringskostnad. Investeringer kan for eksempel være relatert til investeringer i IT, implementering, konsulenthjelp osv. Så snart investeringskostnaden er estimert, beregnes nettonåverdi av investeringen. Dominerende verdidriver indentifiseres da enkelt som verdidriveren med største nettonåverdi. I vårt eksempel kan nettonåverdien for valg av kapasitetsutnyttelse ende opp med 10 millioner og kostandskontroll 1 mill og dermed velges kapasitetsutnyttelse som dominerende verdidriver. VDM fungerer som et slags kompass som velger ut riktig strategi og tar hensyn til både type bedrift, tilstand og alder på utstyr, markedssituasjon og eksisterende kompetanser.
Metoden er grundig beskrevet gjennom boken vdm Value Driven Maintenance & Asset Management av Mark Haarman & Guy Delahay (VDMxl.com)