Alle maskiner nedbrytes av uunngåelige, naturlige krefter og definisjon av vedlikehold kan beskrives som kampen mot entropiens konsekvenser slik at produksjon med maskiner likevel er mulig. Det blir kanskje vel filosofisk og standarddefinisjonen beskrives også.
Om man lar naturen gå sin gang vil graden av uorden øke og ting ødelegges. Det er naturloven omkring entropi (graden av uorden) som her slår til. Om ikke oppgaven møtes med tilstrekkelig alvor ender man raskt opp i vanskeligheter. Typisk med både dårlig og dyr produksjon, alvorlig fare for død og ødeleggelse både i og rundt bedriften. Ikke mindre.
Og som alle andre unnslipper heller ikke denne oppgaven grunnprinsippet om at ressurser alltid vil være et begrenset gode. I tillegg eksisterer det hindringer i form av begrensninger innen kompetanse. Men kompetanseproblemet eksisterer ikke fordi folk er dumme, og årsaken er nærmere at styring og utførelse av vedlikehold i sin natur er komplisert. Lykkelig er vedlikeholdslederen eller konsulenten som er verdensmester og mener det er enkelt, for vedkommende vil være lykkelig uvitende om både mange farer og mye tapt potensial.
Hva er vedlikehold? Offisielt.
Norsk Standard 13306 har en litt mer tørr definisjon: “kombinasjon av alle tekniske, administrative og ledelsesrelaterte tiltak gjennom en enhets livssyklus som har til hensikt å opprettholde den i eller gjenopprette den til en tilstand der den kan oppfylle den krevde funksjonen.”
Eller sagt på en annen måte: Aktiviteter som er rettet mot å holde en akseptabel tilstand på utstyr.
Dette er ikke et forsøk på å legge seg ut med standarden, men det kan likevel være nyttig å reflektere over det egentlige formålet med vedlikehold. Her blir det litt for enkelt kun å tenke krevd funksjon eller opprettholde eller gjenopprette slik det står i standarden. Det kreves også noe annet som må sies å være altoverskyggende – nemlig levering av kapasitet. Sammen med produksjonen har vedlikehold til hovedoppgave å skvise nok verdi ut av produksjonsutstyret. I praksis gjennomsyres vedlikeholdsorganisasjonen på denne måten av fokus på kapasitet ved at den alltid er i et slags kappløp med tiden for minimering av produksjonsstans og andre tekniske problemer som går ut over produksjonen.
Vedlikehold som levering av kapasitet
På denne vis er det nyttig å tenke vedlikehold som oppgaven å levere produksjonskapasitet med balansering av (ofte motstridene) ulike hensyn innen sikkerhet, miljø, myndighetskrav og økonomi.
Ved å fokusere på kapasitet kommer man nærmere det som det hele handler om, nemlig å produsere varer som jo står for inntjeningen. Samtidig er det aldri nok ressurser i vedlikeholdsorganisasjonen til bare å «gjenopprette eller opprettholde funksjonelle tilstander» når slike tilstander måtte oppstå. Virkeligheten er en konstant prioritering mellom ulike hensyn hvor mange oppgaver konkurrerer om samme ressurser og motstridene hensyn må balanseres.
Andre primæroppgaver
Universets gang mot uorden er utfordring nok, men vedlikehold har også ansvar for å løse to andre oppgaver:
- Mennesker gjør feil og ødelegger maskiner. Her er det vedlikeholdsorganisasjonens oppgave å kompensere for at maskiner til stadighet skades ved feil betjening eller direkte ved uhell. Dette er ikke noe som skjer av og til, men pågår løpende og forskjellen mellom bedrifter ligger nok mest i hvor bevisst man er på problemets størrelse.
- Forbedringer, modifiseringer og investeringer. Vedlikeholdsorganisasjonen bruker her store ressurser. Her nytter det ikke at den formelle definisjonen av vedlikehold ikke gir rom for investeringer og modifikasjoner da det i høy grad forventes at vedlikeholdsorganisasjonen bidrar med både ressurser og kompetanse.
Vedlikehold som servicefunksjon
Den alternative definisjonen med kapasitet distanserer seg også fra oppfattelsen at vedlikehold er en «servicefunksjon til produksjonen». På mer enn en måte er dette en uheldig måte å tenke vedlikehold og i beste fall en grov overforenkling av hva vedlikehold er.