I produksjonen er tilgjengelighet = oppetid / krevd produksjonstid. Oppetiden er driftstiden og krevd tid er typisk samme som skifttiden. For beregning av tilgjengelighet i forbindelse med OEE (Over all Equipment Efficiency), se avsnittet OEE.
For beregninger trengs det data i form av oppetid og stopptid og registreres i verste fall ikke – kanskje manuelt og i beste fall automatisk.
Tilgjengelighet kan beregnes på flere måter og innen pålitelighetsteori beregnes den med variasjonene nedenfor:
Tilgjengeligheten = MTBF/ (MTBF + MTTR), hvor MTBF = Midlere tid mellom svikt (Mean Time Between Failures) og MTTR = Midlere tid for gjenoppretting (Mean Time To Restoration). R står ikke for repair.
MTBF (midlere tid til svikt) er gjennomsnittlig tidsrom mellom hver feil. 10 stopp på et år gir en MTBF på 8760 / 10 = 876.
MTTF (Mean Time To Failure) benyttes i stedet for MTBF ved ikke-reparerbare systemer og i vedlikeholdssammenheng er oftest MTBF mest relevant. Her er litteraturen meget inkonsekvent. Pålitelighetssata for et lager vil vanligvis benytte MTTF og ikke MTBF (lagre er ikke-reparerbare).
MTTR (Mean Time To Restoration, midlere tid til gjenoppretting) er gjennomsnittlig nedetid i forbindelse med vedlikeholdsstoppene. Hvis alle 10 stopp i gjennomsnitt hadde varighet på 8 timer, blir MTTR = 8 timer. MDT, midlere nedetid (Mean Down Time) benttes også i stedet for MTTR. MTTR benyttes i standarden.
Tilgjengeligheten blir da: Tilgjengelighet = 876 / (876 + 8) = 99 %.
Ved måling av tilgjengelighet oppnår man muligheten til å kunne gripe inn med tiltak hvis en negativ utvikling observeres, eller man kan se om forbedringstiltak gir ønsket effekt. Men ikke minst åpner tilgjengelighetsberegninger opp for sporing av årsakene til tapt produksjon. Vedlikeholdsorganisasjoner sliter gjerne med å få forståelse for sitt ressursbehov som ikke sjelden representerer en stor bit av produksjonskostnaden. Foruten direktekostnader i form av deler og timer til vedlikehold, så vil også kostnader forbundet med produksjonstap kunne kobles direkte til vedlikehold. Koblingen mellom hvordan vedlikehold styres og produksjonstap er ikke like tydelig for alle, men med å følge tilgjengeligheten vil man ha et sterkt verktøy til å få denne sammenhengen fram i lyset.
Utstyr svikter av ulike årsaker, og det er situasjoner hvor operatører ødelegger utstyr på grunn av uforsiktighet eller manglende kompetanse /opplæring (de situasjoner opplever alle). Hvis man da for eksempel kan opplyse at denne feilen i løpet av året har kostet 35 000 i delekostnader, 50 000 i timekostnader og 130 000 i tapte produksjonskostnader, så er utgangspunktet bedre for å få rettet opp på problemet.
Beregningen i seg selv er ikke utfordringen. Det er registreringene som krever tid og omhu, og det er nødvendig å prioritere hvilket utstyr man ønsker å følge opp. «Halvhjertede» registreringer er bortkastet tid og kan gi grunnlag for feilaktige beslutninger. Det er heller ingen enkel oppgave å samle inn og kategorisere nedetid, og man må være trygg på at ressursbruken kan forsvares. Mange plasser er det få stopp som skal forhindres før hundretusenvis av kroner er spart og hvor det ville være en åpenlys mangel ikke å oppsamle denne typen data.
Hvis man lykkes med disse registreringer, sitter man igjen med data som senere kan gå hen å bli en gullgruve da dette åpner opp for en mengde levetidsberegninger. Levetidsberegninger benyttes ved optimaliseringer, men som mest er for organisasjoner som allerede ligger på et høyt drifts- og vedlikeholdsnivå. Anbefalt lesning for optimering innen vedlikehold er Maintenance, replacement and reliability.
En masteroppgave på norsk om temaet kan lastes ned her.