En nyttig, og mye utbredt, indikator er OEE Overall Equipment Effectiveness, som benyttes på et eller flere systemer – for eksempel en produksjonslinje.
Indikatoren er en viktig del av TPM (Total Productive Maintenance), men er en indikator som er populær og mye brukt overalt. Definition av OEE:
OEE = Tilgjengelighet x Kvalitet x Prosessrate
OEE kan betraktes som en realisert kapasitet som oppgis i prosent, for eksempel
OEE = 0,94 X 0,97 x 0,86 = 0,78 = 78 %
En OEE på 78 % angir at systemet kun utnyttes 78 % i forhold til systemets sitt makskapasitet. Ingen oppnår 100 %. 90 % er meget bra. 80 % kan også være bra. Hva som er akseptabelt avhenger av så tilpass mange forhold at det nok ikke finns noe fasitsvar.
Definisjonen består av tre deler:
Tilgjengelighet = Faktisk oppetid (den som ble målt) / teoretisk oppnåelig oppetid (den som er ønsket)
Kvalitetsrate = oppnådd mengde innenfor kravspesifikasjon / mengde oppnådd uansett kvalitet
Prosessrate = oppnådd produksjon / designkapasitet
Eksempel på beregning av OEE er gitt i Excelarket OEE beregning, eksempel.
Tilgjengelighet i OEE Overall Equipment Effectiveness
Selv om det er vanlig å skjelne mellom pålitelighet og tilgjengelighet, så er disse to begreper oftest en og samme side av saken. Den nøyaktige forskjellen mellom pålitelighet og tilgjengelighet er beskrevet her.
Tilgjengelighet beskriver hvor stor andel av tiden utstyret faktisk er i stand til å produsere. En smelteovn som driftes 24 timer i døgnet året rund (8760 timer), men med en planlagt årlig stopp på 240 timer og uplanlagte stopp på i alt 720 timer, har tilgjengeligheten:
Tilgjengelighet = Faktisk oppetid / teoretisk oppnåelig oppetid = (8760 timer – 240 timer – 720 timer) / 8760 timer = 0,89 = 89 %
Noen vil innvende at planlagt stopp ikke burde telle med som nedetid da det mest optimale jo er å faktisk ha en planlagt stopp. Motargumentet er at lengden på stoppen ikke er gitt og bestemmes både av utstyrsdesign, løpende vedlikehold og utførelse av vedlikeholdet under selve stoppen. Lengden av den planlagte stoppen er derfor også interessant og bør med. Man må ha i tankene at målet ikke er 100 %, men å identifisere muligheter for forbedringer.
Et annet eksempel som fort kan bli diskusjonstema er når det ikke er produksjon i helger, eller når produksjonen ikke foregår med døgnkontinuerlige skift. Bør stopptiden her telles med som nedetid? Igjen, noe som det kan argumenteres for og imot og svaret avhenger av omstendighetene. Utgangspunktet bør være å telle alt med. For de som klarer å selge alt de produserer selv om de produserer 24/7 bør absolutt al stopptid telle med som nedetid. Men selv for de som ikke klarer å selge alt når de produserer 24/7, vil en lav tilgjengelighet på grunn av helgefri osv. kanskje illustrere at den egentlige produksjonskapasiteten er for høy og antall produksjonsenheter kan reduseres. Uansett om bedriften klarer å selge alt som produseres, vil det også være tilfeller hvor forbedring av OEE vil muliggjøre reduksjon i antall skift og derved bemanning.
En vesentlig ulempe med å telle med absolutt alt av stopptid er at man raskt kan miste muligheten for benchmarking mellom produksjonsenhetene seg imellom. Potensialet for redusert nedetid vil kanskje også bli mindre synlig da potensialet vil bli relativt mindre. For den praktiske anvendelsen vil de fleste nok velge å ikke å ha med helger osv. som nedetid. Virkeligheten blir altså fort mer komplisert enn det som framstår på papiret.
Man bør konkludere med at størrelsen av et tap er uavhengig av tapets opprinnelse, og man bør være varsom med å fiske ut visse typer stoppårsaker da det er størrelsen på tapet som bestemmer om årsaken er interessant. En betydelig stopp som ikke er utstyrsrelatert, men har årsak i en for sein råvareleveranse, bør for eksempel absolutt dra ned OEE-tallet.
En praktisk utfordring er å få alle stopp registrert med nødvendig informasjon. I beste fall beregnes stopptid automatisk basert på et stoppsignal, men det må fortsatt være en operatør som kobler en årsak til nedetidene. Simpleste løsning er å ha en tavle som operatørene noterer stopptid og årsak på daglig. Dataene kan så samles inn fra tavlen for beregning av OEE i passende intervaller, for eksempel ukentlig eller månedlig. Datainnsamlingen er ikke gratis da denne tar tid som kunne ha gått til andre gode formål, og endringer på bakgrunn av data`ene må derfor implementeres hvis ikke OEE-målingen skal bli et tapsprosjekt.
I den praktiske registreringen kan man ha data som ser ut som følgende, i løpet av en uke med start kl. 08 og slutt kl. 20 og med 2 timers planlagte pauser:
| Dato | Stoppårsak | Stopp uplanlagt [timer] | Stopp planlagt [timer] | Oppnådd oppetid [timer] |
| 06.01.2014 | Vedlikehold | 1 | 2 | 9 |
| 07.01.2014 | 0 | 2 | 10 | |
| 08.01.2014 | Råvaremangel | 3 | 2 | 7 |
| 09.01.2014 | Vedlikehold | 2 | 2 | 8 |
| 10.01.2014 | 0 | 2 | 10 |
Tilgjengelighet
Over de 5 dager ovenfor blir tilgjengeligheten:
Tilgjenglighet = faktisk oppetid / teoretisk oppnåelig oppetid = (9+10+7+8+10) / (5 x 10) = 44 / 50 = 88 %
OEE benyttes primært på produksjonslinjer og større systemer hvor alle typer av uplanlagte stopp inkorporeres i tilgjengeligheten. På det meste enkeltstående utstyr er OEE ikke relevant, men selv om utstyr ikke følges i en OEE beregning kan konsekvensene ved stopp stadig være så store at man det minste bør beregne tilgjengeligheten. Se mer om tilgjengelighet som ikke er knyttet til OEE her.
Når tilgjengelighet måles får man muligheten til å kunne gripe inn med tiltak hvis en negativ utvikling observeres, eller man kan se om forbedringstiltak gir ønsket effekt. Men, ikke minst, åpner tilgjengelighetsberegninger opp for kostnadsberegninger som kan henføres til produksjonstap. Vedlikeholdsorganisasjoner sliter gjerne med å få forståelse for sitt ressursbehov som ikke sjelden representerer en stor bit av produksjonskostnaden. Foruten direktekostander i form av deler og timer til vedlikehold, så vil også kostnader forbundet med produksjonstap kunne kobles direkte til vedlikehold. Koblingen mellom hvordan vedlikehold styres og produksjonstap er ikke like tydelig for alle, men med å følge tilgjengeligheten vil man ha et sterkt verktøy til å få denne sammenhengen fram i lyset. Og det er nøyaktig hva OEE kan bidra til.
Kvalitetsrate
Kvalitetsraten angir hvor mye som produseres utenfor spesifikasjonene og er med til å kaste lys over ekstrakostnader som følge av skrap eller omarbeiding, og det spill som ofte henger sammen med å skrape eller omarbeide. Sårbare steg i prosessen som opp- og nedkjøring kan også vise seg å være årsak til kvalitetsproblemer. I OEE-beregninger kan kvalitetsraten beregnes ved å gjøre om vrakproduksjon til tapt produksjonstid. Eksempel på dette kan ses i Excelarket OEE beregning, eksempel i Nedlastninger og linker .
Prosessrate
Utstyr vil være designet med en gitt kapasitet, og av ulike årsaker kan man i praksis være et stykke unna denne designkapasiteten. Det kan stå på forhold som omstillingstider, justeringer, tomgangskjøring, småstopp, variasjoner i råmaterialer opp- og nedkjøring. Hastigheten kan altså være redusert av mange årsaker som ikke er åpenbare, men som likevel har stor påvirkningskraft på kapasiteten. Eksempel med beregning av prosessraten kan ses i Excelarket OEE beregning, eksempel.