Hva er pålitelighet? Pålitelighet er hvordan ting fungerer over tid og er en helt sentral driver for å oppnå god produksjon. Det holder ikke å være bra på innkjøp, logistikk, salg, markedsføring og produktutvikling. Alt er viktig, men fallhøyden er meget stor ved dårlig drift:
- Kvalitet på varen blir dårlig
- Enhetskostnad på varen øker
- Leveransetid til kunde øker
- Økt risiko for alvorlige ulykker med personskade og død øker
- Økt risiko for alvorlige miljøulykker
Historien er rik på bedrifter som har gjort store skader på miljø og drept både egne ansatte og folk i samfunnet rundt seg fordi ledelsen ikke har hatt kompetanse til å forstå samspillet mellom risiko og drift. Med drift menes det her primært produksjon og vedlikehold.
Kompetanse på pålitelighet er avgjørende hvis man ønsker å lykkes med følgende:
- Minimering av risiko for ansatte og miljø.
- Produsere en vare med god kvalitet. Ingen kompetanse på pålitelighet, heller ingen TQM (Total Quality Management), Six-Sigma eller andre lignende metoder innen kvalitetsstyring.
- Produsere til lavest mulig enhetskostnad og unngå spill i produksjonen. Pålitelighetsstyring er nødvendig for å lykkes med LEAN og andre moderne strategier.
- Høy kapasitet i produksjonen.
Historien er heldigvis også rik på bedrifter hvor fokus på drift kan antas å ha resultert i en enorm lønnsomhet, hvor især japanske bedrifter synes å ha hatt et overtak med Toyota som mest kjente eksempel.
Påstanden om at pålitelighet alene bestemmes i designfasen høres av og til. Det stemmer når man snakker om en teoretisk “iboende” pålitelighet. Men denne eksisterer ikke i praksis og i det øyeblikk komponenten eller systemet settes i produksjon, er denne iboende påliteligheten borte. Variasjoner i materialkvalitet, sammenstilling, installasjon, drift og vedlikehold påvirker opnådd pålitelighet i største grad. Misforståelsen oppstår muligvis når noen helt korrekt prøver å gjøre et poeng ut av at man ikke kan rette opp i et dårlig design – uansett hvor kompetente man måtte være. Samtidig viser praksis at de fleste organisasjoner sliter med å oppnå en tilfredsstillende pålitelighet selv om designet er ok. Og å avvise at pålitelighet i praksis påvirkes av hvordan noe driftes og vedlikeholdes blir noe eksotisk. Det burde aldri være tvil om at måten hvorpå vedlikehold utføres er helt avgjørende for et systems pålitelighet og kapasitet. Det samme gjelder måten hvorpå operatørene kjører anlegget.
Definisjon av pålitelighet
Pålitelighet er et svært fagområde som favner fra enkle hverdagslige begreper til vanskelig tilgjengelig matematikk. Bruksområdene er mange og en grunnleggende kompetanse er både nødvendig og oppnåelig hvis man enten drifter eller vedlikeholder industrielle anlegg.
Litt ulike definisjoner finns omkring begrepet, og nedenstående definisjoner på pålitelighet er beskrevet av Aven, T. (2006):
- Sannsynligheten for at noe fungerer på et spesifikt tidspunkt
- Forventet levetid
- Forventet antall svikt per tidsenhet
- Sannsynlighetsfordelingen på en levetid
Når definisjon 4 benyttes, kan et mål for pålitelighet være følgende: Det er 80 % sikkert at en kompressor vil fungere uten feil de første 1000 timer i drift. En mer formel definisjon av pålitelighet er beskrevet her.
Pålitelighet i et nøtteskall
Det er altså flere variasjoner i oppfattelsen av pålitelighet og det tjener ikke noe formål strengt å insistere på kun én variant. Men hvis pålitelighet skulle beskrives i et nøtteskall, så kunne det være at pålitelighet beskriver en tings evne til å fungere tilfredsstillende over tid.
De ulike definisjonene sentrerer seg alle omkring evnen til å fungere over tid. Utstyr må fungere tilfredsstillende og uten mange og langvarige stopp. Alle andre egenskaper som for eksempel innkjøpspris og energiforbruk blir hurtig underordnet pålitelighet da det er gjennom salg av produserte varer som genererer inntekten. Dette er en viktig erkjennelse som hurtig kommer i konkurranse med idéen at besparelser er det viktigste. Realiteten er dog at økt kapasitet koster mere, enten i form av dyrere utstyr eller i form av hyppigere og mere kostnadskrevende vedlikehold. Men hvis driftskostnaden økes 2 % i bytte mot en 2 % øking i kapasitet, så kan den økte kapasiteten fort representere en vesentlig større verdi i forhold til sin kostnad. Noen har tunnelsyn på kostnader og glemmer at fokusere på inntekt, og andre glemmer at verdien av investeringer og andre kostnadsutløsende tiltak må kunne rettferdiggjøres med tydelig tall. Og i alle tilfeller kreves det en god forståelse av pålitelighet og dens innvirkning på driften.