Både faglitteratur fra akademia og fagpersoner ute i bedriftene roter dessverre av og til rundt i begrepene og medfører både spill av tid og koster en del besvær. Listen nedenfor følger i stor grad Europeisk og Norsk Standard publisert 2019: NS-EN 13306:2017 og inneholder sentrale begreper og definisjoner innen drift og vedlikehold som både skal være anerkjente og praktiske i bruk:

Hva er forskjellen på pålitelighet og tilgjengelighet?
Pålitelighet
Tilgjengelighet
MTBF, MTTF, MTTR, MOTBF, MRT
Kategorier av vedlikehold
Forebyggende vedlikehold
Korrigerende vedlikehold
Forbedring og modifikasjon
Tilstandsbasert og prediktivt
Inspeksjoner
Forhåndsbestemt, Periodisk, forebyggende og preventivt
Tidsbestemt vedlikehold
Test
Proaktivt
Vedlikehold
Feil og svikt
RAMS
Vedlikeholdsvennlighet
Support
Risiko

5S
RCM
TPM
OEE
Feiltreanalyse
HAZOP
RBI
NNV Nettonåverdi
Risiko

Hva er forskjellen på pålitelighet og tilgjengelighet?

Det er en forskjell, men for de fleste i organisasjonen som ikke jobber aktivt med pålitelighet og tilgjengelighet har det nok liten hensikt å insistere på å skille de to begreper fra hverandre.

Definisjon av tilgjengelighet fra Rausand og Høyland (2004):

«The ability of an item (under combined aspects of its reliability, maintainability, and maintenance support) to perform its required function at a stated instant of time or over a stated period of time (BS 4778).”

Definisjon av pålitelighet fra samme referanse: «The ability of an item to perform a required function, under given environmental and operational conditions and for a stated period of time (ISO 8402).»

Såklart mer krystall enn klart. Men begrepene kan også beskrives slik at forskjellen blir tydelig:

Tilgjengelighet har å gjøre med hvor lang tid utstyret fungerer. Kodeordet er her oppetid.

Pålitelighet har å gjøre med antall ganger utstyret feiler. Kodeordet er her antall stopp.

Å begynne å vurdere tilgjengeligheten på oksygentanken på en romrakett ved å betrakte tiden hvor den faktisk fungerer før alt eksploderer er helt uinteressant. Enten fungerer oksygentanken eller også har man en katastrofe. Og da er man i stedet interessert i påliteligheten som sier noe om antall svikt/stopp.

Generelt kan man si at jo større konsekvens ved et enkelt svikt, jo mer viktig blir påliteligheten. En stopp kan godt være kort, men dyr og da er det antall stopp, altså påliteligheten, som er viktigst.

I motsatt ende av skalaen har vi en produksjonslinje med hyppige stopp. Hver enkel stopp har isolert sett ikke den store konsekvens, men akkumulert tid hvor anlegget står, koster mye. Her er det tilgjengeligheten som er viktigst. Man kan innvende at hvis antall stopp reduseres (altså påliteligheten forbedres), så vil også nedetiden bli mindre. Tilgjengelighet påvirkes derfor også av pålitelighet. Men det går stadig an å ha høy tilgjengelighet kombinert med lav pålitelighet – og omvendt. En trykkluftkompressor som leverer luft til ventilaktuatorer kan ha mange småfeil og derved dårlig pålitelighet. Hvis feilene er raske å utbedre, så kan kompressoren likevel ha en høy tilgjengelighet. Men hvis hvert enkelt av de kortvarige stopp resulterer i at produksjonen forstyrres med store følgekostnader, så er påliteligheten ikke tilfredsstillende selv om tilgjengeligheten kanskje er bra. Med andre ord trenger vi å kunne evaluere både pålitelighet og tilgjengelighet.

Pålitelighet

Pålitelighet defineres som evnen utstyr har for å overleve et gitt tidsrom.

Denne definisjonen kan uttrykke pålitelighet på flere måter:

1. Påliteligheten til en generator kan for eksempel illustreres ved at det er 90 % sannsynlig at generatoren vil fungere uten feil de første 500 timer i drift. Det er da alltid underforstått at gitte vedlikeholds- og driftsrutiner er overholdt. Matematisk kan dette utrykkes som R(500) = 0,90. Utgangspunktet er her en pålitelighetsfunksjon R(t) som må ses i sammenheng med sannsynlighetsfordelingen til levetiden, f(t). Sammenhengen mellom f(t) og R(t) kan ses nedenfor. F(t) er upålitelighetsfunksjonen og F(t) = 1-R(t).

Pålitelighet for lager oppgis på denne vis av produsentene, hvor en L10 = 50 000 000 omdreininger betyr at 90 % av lagertypen vil overleve 50 000 000 omdreiinger.Forventet levetid som gjennomsnittlig tid før feil, kaldes for MTTF (Mean Time To Failure). MTTF benyttes kun på ikke-reparerbart utstyr (for eksempel kulelager). Hvis en bestemt type lager svikter henholdsvis etter 20 000, 15 000 og 23 000 timer i drift, da blir MTTF = (20 000 + 15 000 + 23 000) / 3 = 22 667 timer.

2. Hasarden eller svikraten (failure rate eller hazard rate) beskriver sannsynligheten for svikt umiddelbart etter at et gitt tidsrom har passert. Det betyr at ved økende sviktrate, så vil sannsynligheten også øke for svikt i takt med at tiden går. Situasjonen er annerledes ved konstant sviktrate, representert ved eksponentielle levetider. Sannsynligheten for svikt vil fremdeles være større hvis komponenten skal fungere over lang tid i forhold til kort tid, men når først et tidsrom har passert, er den umiddelbare sannsynligheten for svikt etter dette tidsrommet den samme som da komponenten var ny. Hvis en Programmerbar Logisk Styringsenhet (PLS) med konstant sviktrate for eksempel først har overlevd i 5 år, så har sannsynligheten for svikt ikke økt i forhold til den var ny, og det vil derfor heller ikke være fornuftig å bytte den for å minske sannsynligheten for svikt.

Matematisk beskrives hasarden:

Som også kan skrives som:

3. ROCOF (Rate of Occurance Of Failures) eller prosessraten er antall feil i et gitt tidsrom for reparerbart utstyr. I stedet for en sannsynlighet, oppgis altså antall feil per tidsenhet. Er gjennomsnittet 1 svikt de første to årene, kan ROCOF skrives som λ(2) = 1. ROCOF og hasarden er altså vidt forskjellige begreper.

4. MTBF (Mean Time Between Failure) eller MTBM (Mean Time Between Maintenance) benyttes hvis utstyret er reparerbart. MTTF benyttes ofte når delen ikke er reparerbar som for eksempel lager og mye elektroniske komponenter. Hvis reparasjonstiden er neglisjerbar gir 3 feil i løpet av et år en MTBF = 365 / 3 = 122 dager. Standarden benytter MTBF (norsk: midlere tid mellom svikt). Her teller både oppetiden og tiden under reparasjon. Dette i motsetning til MTTF hvor det i prinsippet ikke er snakk om reparasjon og derfor kun oppetiden som er med.

Reparerbare deler er mest relevant for drift og vedlikehold og man behøver også her et mål hvor kun oppetiden er med. I standarden er dette MOTBF (Mean Operating Time Between Failures, norsk: midlere oppetid mellom svikt). MTTR (Mean Time To Restoration) er midlere tid til gjenoppretting og MTBF = MOTBF + MTTR. Bemerk at MTTR her står for Restoration (gjenoppretting) og ikke Repair.

Gjenoppretting innbefatter litt mer enn reparasjon og inkluderer tiden det tar å oppdage at det i det hele tatt eksisterer en feiltilstand. Ønsker man et mål kun for selve reparasjonstiden benyttes MRT (Mean Repair Time, norsk midlere reparasjonstid). Selv fagpersoner på de norske universiteter er sjelden konsekvente, men det er uønsket med uorden i terminologien da det skaper unøyaktigheter og unødig forvirring.

5. Og til sist kan pålitelighet ganske enkelt defineres som gjennomsnittlig levetid.

Tilgjengelighet

Ved måling av tilgjengelighet oppnår man muligheten til å kunne gripe inn med tiltak hvis en negativ utvikling observeres, eller man kan se om forbedringstiltak gir ønsket effekt. Men ikke minst åpner tilgjengelighetsberegninger opp for sporing av årsakene til tapt produksjon.  Vedlikeholdsorganisasjoner sliter gjerne med å få forståelse for sitt ressursbehov som ikke sjelden representerer en stor bit av produksjonskostnaden. Foruten direktekostander i form av deler og timer til vedlikehold, så vil også kostnader forbundet med produksjonstap kunne kobles direkte til vedlikehold. Koblingen mellom hvordan vedlikehold styres og produksjonstap er ikke like tydelig for alle, men med å følge tilgjengeligheten vil man ha et sterkt verktøy til å få denne sammenhengen fram i lyset.

Utstyr svikter av ulike årsaker, og det er situasjoner hvor operatører ødelegger utstyr på grunn av uforsiktighet eller manglende kompetanse /opplæring (de situasjoner opplever alle). Hvis man da for eksempel kan opplyse at denne feilen i løpet av året har kostet 35 000 i delekostnader, 50 000 i timekostnader og 130 000 i tapte produksjonskostnader, så er utgangspunktet bedre for å få rettet opp på problemet.

For beregninger trengs det data i form av oppetid og stopptid. Dette gjøres i praksis ved at tidspunktet for alle stopp registreres samtidig som lengden av stoppene registreres manuelt i vedlikeholdssystemet. For beregning av tilgjengelighet i forbindelse med OEE (Over all Equipment Efficiency), se her.

Det finnes andre vanlige uttrykk for det samme og noen variasjoner ses nedenfor:

Tilgjengeligheten = MTTF/ (MTTF + MTTR), hvor MTTF = Midlere tid til svikt (Mean Time To Failure) og MTTR = Midlere tid for gjenoppretting (Mean Time To Restoration).

MTBF (Mean Time Between Failure) ses også benyttet i stedet for MTTF ved reparerbare systemer, men her er litteraturen meget inkonsekvent.

MTBF (midlere tid til svikt) er gjennomsnittlig tidsrom mellom hver feil. 10 stopp på et år gir en MTBF på 8760 / 10 = 876.

MTTR (Mean Time To Restoration, midlere tid til gjenoppretting) er gjennomsnittlig nedetid i forbindelse med vedlikeholdsstoppene. Hvis alle 10 stopp i gjennomsnitt hadde varighet på 8 timer, blir MTTR = 8 timer. MDT, midlere nedetid (Mean Down Time) benttes også i stedet for MTTR, men MTTR benyttes i standarden.

Tilgjengeligheten blir da: Tilgjengelighet = 876 / (876 + 8) = 99 %.

Beregningen i seg selv er ikke utfordringen. Det er registreringene som krever tid og omhu, og det er nødvendig å prioritere hvilket utstyr man ønsker å følge opp. «Halvhjertede» registreringer er bortkastet tid og kan gi grunnlag for feilaktige beslutninger. Det er heller ingen enkel oppgave å samle inn og kategorisere stopper og man må være trygg på at ressursbruken kan forsvares. Og det kan den absolutt i mange tilfeller sett i forhold til kostnader og produksjonstap som kan relateres til enkelte systemer og utstyr i mange anlegg. Mange plasser er det ikke mange stopp som skal forhindres før hundretusenvis av kroner er spart og hvor det ville være en åpenlys mangel ikke å oppsamle denne typen data.

Hvis man lykkes med disse registreringer, sitter man igjen med data som senere kan gå hen å bli en gullgruve da dette åpner opp for en mengde levetidsberegninger. Levetidsberegninger benyttes ved optimaliseringer, men som mest er for organisasjoner som allerede ligger på et høyt drifts- og vedlikeholdsnivå. Anbefalt lesning for optimering innen vedlikehold er Maintenance, replacement and reliability.

En masteroppgave på norsk om temaet kan lastes ned her.

Kategorier av vedlikehold

Det er langt fra enighet om nøyaktig hva de ulike kategoriene inneholder. Men definisjonene nedenfor skal være både logiske og praktiske i anvendelse, legge til rette for beregning av nøkkelindikatorer /KPI`er samtidig med at de håndteres av styringssystemene for vedlikehold. Standarden 13306 deler opp i 3 hovedtyper: forebyggende, korrigerende og forbedring.

Forebyggende

Er den form for vedlikehold som undersøker om det er feil eller som skal forebygge feil ved å redusere degradering. Enkel måte å bestemme om noe er forebyggende er ved å spørre seg selv om man på forhånd viste at det eksisterte en feil eller ikke. Om ikke utstyret er i en feiltilstand så er det forebyggende, men en inspeksjon hvor man oppdager eksisterende feil er også forebyggende. Jobben med utbedring av feilen etter inspeksjonen er korrigerende. Underkategorier av forebyggende er tilstandsbasert og forhåndsbestemt. Prediktivt er også forebyggende som underkategori av tilstandsbasert (se mere nedenfor).

I Europa benyttes “preventive” bredere enn i USA, hvor preventive ofte tilsvarer standardens forhåndsbestemt vedlikehold. Av uforklarlige årsaker er det enkelte som på engelsk legger til en overflødig stavelse slik at preventive blir til preventative.

Korrigerende

En annen hovedform for vedlikehold er korrigerende og identifiseres lett ved å stille spørsmålet om det er oppstått en feil. Er det en feil er det også korrigerende. Under korrigerende finner man to underkategorier – utsatt korrigerende og akutt korrigerende.

Utsatt korrigerende er nyttig fordi det er en type vedlikehold som er mulig å tidsplanlegge og er derfor også tidsbestemt vedlikehold. Har man tid til å planlegge og det ikke er umiddelbar fare for vesentlige tap og økt risiko, kan vedlikeholdet kategoriseres som utsatt korrigerende. Mye vedlikehold velger man bevisst skal være korrigerende (run-to-failure) og utgangspunktet vil her være kategorien utsatt korrigerende. Utsatte korrigerende vedlikeholdsoppgaver er som regel fornuftige og kostnadseffektive.

Akutt korrigerende er uønsket da det enten pågår vesentlig tap eller det er fare for umiddelbare tap eller økt risiko i forhold til HMS. Standarden spesifiserer at vedlikeholdet utføres “uten utsettelse”. Om noe må påbegynnes innen 24 timer kan det være meningsfult å bli kategorisert som akutt korrigerende fordi feilen medfører større negative konsekvenser enn det å bryte med en fastlagt, daglig tidsplan.

Forbedring og modifikasjon

Forbedringer er vedlikehold, men modifikasjoner er det ikke og dessverre kan det argumenteres for at det eksisterer en gråsone mellom de to.

Forbedringer er viktige og bør gjennomsyre det meste man gjør, og de med etablerte kvalitetssystemer vil også ha formelle krav til forbedringsprosesser. Derfor er forbedringer en naturlig type vedlikehold som bør ha oppmerksomhet både i analyse og oppfølging med tiltak. Forbedringer er de tiltak som har til hensikt å bedre påliteligheten, vedlikeholdsvennligheten eller sikkerheten til en enhet uten å endre enhetens opprinnelige funksjon. Eksempler kan være oppgradering av impeller til syrefast for å øke levetiden, bytte av lagertype som muliggjør lagerbytte uten demontering av utstyr, forbedring av sikkerhetsinnredning med lysbom eller bedre skjerming, produksjon av spesialverktøy for raskere utførelse av vedlikehold, montasje av servicebrytere for enkel isolering av elektrisk utstyr, oppsett av bedre lys, montasje av ekstra stengeventiler for bedre å kunne isolere deler av systemet eller installasjon av ventilasjonsvifter for redusering av temperatur i styreskap for å forbedre påliteligheten av elektriske komponenter.

Modifikasjoner er tiltak som har til hensikt å endre en funksjon hos en enhet. Typisk tiltak som endrer spesifikasjoner i form av kapasitet, hastighet, temperatur, trykk, strømning og kvaliteten på produkt. Eksempler på modifikasjoner vil være bytte av gir med annen utveksling for å øke hastigheten til en transportør, innsetting av en varmeveksler for energigjenvinning, endring på designet av en agitator for bedre miksing – og vanligvis de litt større prosjekter.

Diskusjonen oppstår fordi ordet funksjon defineres ekstremt bredt og standarden har dermed malt seg opp i ett hjørne hvor det er vanskelig å være konsekvent. Blant annet sier standarden: «Det er underforstått at «krevd funksjon» også innbefatter hva en enhet ikke skal gjøre. Et åpenbart eksempel som standarden her «tenker på» er lekkasjer, men her er kjeden nok hoppet av drivhjulet. Det framstår som unaturlig å omfavne negasjoner og snakke om en funksjon «ikke å ha lekkasje». Man kjøper ikke en pumpe for at den «ikke skal ha lekkasje», men fordi den skal pumpe fra A til B. Om man oppgraderer til en ny og bedre tetning vil noen argumentere for at man har endret funksjonen til pumpen og aktiviteten dermed  en modifikasjon. Et slikt utgangspunkt kan framstå noe anstrengt og i følge standarden vil et slikt tiltak da også i stedet defineres som forbedring.

Tilstandsbasert og prediktivt

Prediktivt og tilstandsbasert er underkategorier av forebyggende og benyttes ofte om det samme, men prediktivt kan med fordel anses å være en underordnet type av tilstandsbasert. Prediktivt benyttes hvor man ønsker å legge vekt på å kunne forutsi tilstanden fram i tid basert på observasjoner – også kaldt prognose. Tilstandsbasert vedlikehold er overvåking i form av typiske teknikker som: Oljeanalyse / tribologi, vibrasjonsmåling, ultralyd, termisk fotografi, motorstrømsanalyse, isolasjonstest på elektriske kabler og visse typer elektrisk utstyr og termodynamiske tilstandsmålinger som omhandler trykk, temperatur, effekt og flow. Det kan argumenteres med at simple sanser som føle og lukt også dekkes av tilstandsbasert vedlikehold, men når tilstanden oppfattes å være utenfor normalområdet med menneskelige sanser, så er degraderingen ofte nådd så langt at det er snakk om direkte feil. Høres en ulyd i en motor eller man merker noe er uvanlig varmt eller har store vibrasjoner, da er man ofte nær en akutt situasjon og etterfølgende vedlikeholdsaktivitet vil da også bære mer preg av korrektivt vedlikehold.

Ønsker man å være konsekvent, kategoriseres vedlikehold utløst på bakgrunn av tilstandsbasert som korrektivt når utstyret ikke oppfyller krevde funksjoner da det dermed er identifisert en feiltilstand. Vedlikehold som kun utføres for å redusere degradering før svikt kategoriseres som forebyggende.

Tilstandsbasert vedlikehold består av følgende hovedprosesser:

1. Måling. Kan være kontinuerlig eller manuell.
2. Analyse av målinger. Målinger sammenlignes med både fastsatte alarmgrenser og tidligere målinger for å se om negativ utvikling er på gang. Noen analyser som for eksempel vibrasjonsanalyse og partikkeltelling krever mer enn bare øvre og nedre grenser, og krever både kunnskap om det spesifikke utstyret og operasjonelle forhold. Målet er både å stille en diagnose som muliggjør planlegging av riktige aktiviteter og en prognose som muliggjør riktig planlegging i tid.
3. Beslutning. Etter analysen må det besluttes om det skal utføres vedlikeholdsaktiviteter. Analysedelen er nesten alltid beheftet med usikkerheter og ulne svar selv fra eksperter, og beslutningsdelen kan være krevende når mange ulike hensyn må balanseres. Vedlikeholdsansvarlig har kanskje mest lyst til å stoppe utstyret med en gang, men reservedeler er ikke tilgjengelig eller det vil få relativt store konsekvenser for kunder og produksjonseffektivitet. Og vanligvis går det jo bra å vente litt slik at jobben kan planlegges i god tid med alle medfølgende fordeler. Det er også mulig at giret, trafoen, lagerbyttet osv. medfører store kostnader selv om jobben planlegges optimalt, og man har lite lyst til prematurt å utløse en kostbar vedlikeholdsaktivitet på noe som fortsatt har en betydelig rest-levetid igjen. Her er det vanlig å øke frekvensen av analyser og være klar med foten på bremsen, men det kan fortsatt være usikkerheter rundt situasjonen som vil oppleves vanskelig for beslutningstakeren.

I vurderingen om utstyr bør tilknyttes en tilstandsbasert aktivitet må det sammenlignes med alternativet – som da vil være korrigerende og i verste fall akutt korrigerende. I en korrekt kostnadsanalyse må både observasjoner og resulterende aktiviteter inngå i kostnaden for den tilstandsbaserte aktiviteten. Hvis de samlede kostnader er høyere enn for en korrigerende strategi, da vinner korrigerende.

Noen mener at selve ordet tilstandsbasert smaker av at det er vedlikeholdsaktivitetene som eventuelt følger etter tilstandsmålingen som skal forstås som tilstandsbasert. Det utførte vedlikeholdet etter observasjonene er er da det virkelige tilstandsbaserte vedlikeholdet. Dette framstår som en noe anstrengt definisjon og for å unngå unødig besvær og misforståelser bør man ha ett øye på hvordan begreper vanligvis benyttes.

Inspeksjoner

Vedlikeholdssystemer opererer med denne kategorien og er en liste med mindre kontrollpunkter hvor man har mulighet for å registrere ulike målerverdier på kontrollpunktene. Hører naturlig under forebyggende.

Forhåndsbestemt, periodisk, tidsbasert, forebyggende og preventivt

Forhåndsbestemt er her både kalendertid, driftstid og sykluser (for eksempel antall omdreiinger). Standarden bruker forhåndsbestemt, men periodisk, tids- og tellerstyrt ses også benyttet. NB! i standarden er tidsbestemt noe annet og bestemmes av om noe er planlagt i tid. Da korrigerende også kan være planlagt i tid vil ikke tidsbestemt alltid være forebyggende. Derimot vil forhåndsbestemt altid vil være forebyggende.

Preventivt og forebyggende benyttes ofte om hverandre som samlebetegnelse for de metoder som benyttes for å bremse degradering eler redusere sannsynligheten for svikt. Prediktivt/tilstandsbasert og periodisk vedlikehold vil være eksempler på forebyggende vedlikehold. Forebyggende er det man gjør før svikt inntreffer.

Andre ganger menes ved forebyggende eller preventivt kun periodiske utskiftninger eller overhalinger hvor tilstandsbasert holdes utenfor. Ved å holde tilstandsbasert utenfor avviker man fra norsk og europeisk standard. Spesielt på engelsk benyttes preventive ofte kun for periodisk vedlikehold, og condition monitoring eller predictive benyttes da for tilstandsmålinger og tilstandsbasert. Tidligere benyttet Norsk Standard også denne litt uheldige definisjonen, men er siden kommet til fornuft og benytter nå den bredere definisjonen.

Tidsbestemt

Tidsbestemt vedlikehold er en nyttig form for vedlikehold å ha med fordi den innbefatter alt vedlikehold som inngår i en tidsplan. Tidsplaner er en viktig del av vedlikeholdsplanegging, og tidsbestemt vedlikehold er derfor et viktig mål for graden av planlegging i vedlikeholdsorganisasjonen. Og graden av planlegging er viktig i forhold til effektiviteten. I tillegg til forebyggende vedlikehold innbefatter tidsbestemt også utsatt korrigerende. Akutt og mulighetsbestemt vedlikehold er eneste som ikke inngår i tidsbestemt vedlikehold.

Test

Aktiviteter som for eksempel test av brannvarslingsanlegg, nødstopp og andre sikkerhetssystemer er typiske eksempler hvor eneste formål er å avdekke feil som er skjulte. Beste eller eneste måten er her å teste utstyret for feil. I praksis vil denne typen som oftest klassifiseres som inspeksjoner eller forhåndsbestemt selv om dette er en type vedlikehold hvor arbeidsprosessen kan bære preg av å være egenartet.

Proaktivt

Har til formål på forhånd å hindre eller forsinke svikt og er på denne vis lik forebyggende vedlikehold. Ved proaktivt vedlikehold legges det ofte vekt på oppgaver av mer administrativ karakter som rotårsaksanalyse, utførelse av forbedringstiltak, pålitelighetsanalyser, risikostyring osv.

Proaktivt benyttes ikke i EN-NS 13306, men standardens forebyggende vedlikehold og forbedring tilsvarer tilsammen det som vanligvis forstås som proaktivt.

Av og til hører man at noen ønsker “å gå over til proaktivt vedlikehold”, men et slikt utsagn gir ikke mening når riktig type vedlikehold må bestemmes i hvert enkelttilfelle. Et rent proaktivt vedlikehold ville senke ethvert selskap kostnadsmessig. Årsaken til at noen ønsker “å gå over til proaktivt vedlikehold” er at de styres av for mye “reaktivt” (akutt korrigerende) vedlikehold med alle de ulemper dette måtte medføre. Men en optimal strategi vil altid være en blanding av ulike vedlikeholdstyper.

Reaktivt

Reaktivt vedlikehold har en negativ klang og nevnes ofte sammen med proaktivt vedlikehold. Reaktivt benyttes ikke i EN-NS 13306, men tilsvarer standardens korrigerende vedlikehold. Det er dog ikke optimalt å eliminere alt reaktivt vedlikehold på samme måte som det ikke er optimalt kun å ha proaktivt vedlikehold.

Vedlikehold

Hva er vedlikehold? Egentlig.

Alle maskiner har dessverre en stor svakhet: De nedbrytes av uunngåelige, naturlige krefter. Og en helt legitim definisjon kunne være at vedlikehold er kampen mot entropiens ødeleggende konsekvenser slik at produksjon med maskiner likevel er mulig.

Om man lar naturen gå sin gang vil graden av uorden øke og ting ødelegges. Det er termodynamikkens 2. lov omkring entropi (graden av uorden) som her slår til. Det er en nådeløs naturlov, og om ikke oppgaven møtes med tilstrekkelig alvor ender man raskt opp i vanskeligheter. Typisk med både dårlig og dyr produksjon, alvorlig fare for død og ødeleggelse både i og rundt bedriften. Ikke mindre.

Og som alle andre unnslipper heller ikke denne oppgaven grunnprinsippet om at ressurser alltid vil være et begrenset gode. I tillegg eksisterer det hindringer i form av begrensninger innen kompetanse. Men kompetanseproblemet eksisterer ikke fordi folk er dumme, og årsaken er nærmere at styring og utførelse av vedlikehold i sin natur er komplisert. Lykkelig er vedlikeholdslederen eller konsulenten som er verdensmester og mener det er enkelt, for vedkommende vil være lykkelig uvitende om både mange farer og mye tapt potensial.

Hva er vedlikehold? Offisielt.

Norsk Standard 13306 har en litt mer tørr definisjon: “kombinasjon av alle tekniske, administrative og ledelsesrelaterte tiltak gjennom en enhets livssyklus som har til hensikt å opprettholde den i eller gjenopprette den til en tilstand der den kan oppfylle den krevde funksjonen.”

Eller sagt på en annen måte: Aktiviteter som er rettet mot å holde en akseptabel tilstand på utstyr.

Dette er ikke et forsøk på å legge seg ut med standarden, men det kan likevel være nyttig å reflektere over det egentlige formålet med vedlikehold. Her blir det litt for enkelt kun å tenke krevd funksjon eller opprettholde eller gjenopprette slik det står i standarden. Det kreves også noe annet som må sies å være altoverskyggende, nemlig levering av kapasitet. Sammen med produksjonen har vedlikehold til hovedoppgave å skvise nok verdi ut av produksjonsutstyret. I praksis gjennomsyres vedlikeholdsorganisasjonen på denne måten av fokus på kapasitet ved at den alltid er i et slags kappløp med tiden for minimering av produksjonsstans og andre tekniske problemer som går ut over produksjonen.

Vedlikehold som levering av kapasitet

På denne vis er det nyttig å tenke vedlikehold som oppgaven å levere produksjonskapasitet med balansering av (ofte motstridene) ulike hensyn innen sikkerhet, miljø, myndighetskrav og økonomi.

Ved å fokusere på kapasitet kommer man nærmere det som det hele handler om, nemlig å produsere varer som jo står for inntjeningen. Samtidig er det aldri nok ressurser i vedlikeholdsorganisasjonen til bare å «gjenopprette eller opprettholde funksjonelle tilstander» når slike tilstander måtte oppstå. Virkeligheten er en konstant prioritering mellom ulike hensyn hvor mange oppgaver konkurrerer om samme ressurser og motstridene hensyn må balanseres.

Andre primæroppgaver

Naturens ødeleggende kraft er utfordring nok, men vedlikehold har også ansvar for å løse to andre oppgaver:

1. Mennesker gjør feil og ødelegger maskiner. Her er det vedlikeholdsorganisasjonens oppgave å kompensere for at maskiner til stadighet skades ved feil betjening eller direkte ved uhell. Dette er ikke noe som skjer av og til, men pågår løpende og forskjellen mellom bedrifter ligger nok mest i hvor bevisst man er på problemets størrelse.
2. Forbedringer, modifiseringer og investeringer. Vedlikeholdsorganisasjonen bruker her store ressurser. Her nytter det ikke at den formelle definisjonen av vedlikehold ikke gir rom for investeringer og modifikasjoner da det i høy grad forventes at vedlikeholdsorganisasjonen bidrar med både ressurser og kompetanse.

Vedlikehold som servicefunksjon

Den alternative definisjonen med kapasitet distanserer seg også fra oppfattelsen at vedlikehold er en «servicefunksjon til produksjonen». På mer enn en måte er dette en uheldig måte å tenke vedlikehold. Og i beste fall meningsløs ettersom vi alle leverer en slags tjeneste uansett jobbfunksjon.

Feil og svikt

I hverdagen bør man neppe korrekse folk som benytter feil og svikt om hverandre selv om det formelt er en forskjell. Svik er hendelsen når en funksjon bortfaller og feil er tilstanden etter hendelsen. Svikten er i det øyeblikket motoren stopper, og feilen er at motoren står. Det kan stilles spørsmålstegn ved om det eksisterer et praktisk behov for begge definisjoner. Kun når det er oppstått en feiltilstand kan vedlikehold defineres som korrektivt.

 

RAMS

I forbindelse med investeringsbeslutninger vurderes alltid pris og tekniske spesifikasjoner, men det er også andre faktorer som har stor betydning for om man kommer til å sitte igjen med det mest lønnsomme utstyret. Dette er dessverre faktorer som ofte ikke tas på alvor med resulterende  katastrofale innkjøp. Karakteristikken som beskriver et utstyrs egen evne til å levere over tid, er den såkalte RAMS-karakteristikken (Reliability, Availability, Maintainability og Safety). Hvis det investeres i markedets rimeligste løsning, men hvor RAMS-karakteristikken er dårlig, da vil det sannsynligvis ikke går rett lenge før det rimelige innkjøpet viser seg å være nokså dyrt. Dårlige RAMS-egenskaper materialiserer seg raskt i form av høye kostnader forbundet med produksjonstap og dyrt vedlikehold. Nedenfor er en gjennomgang av de enkelte RAMS-karakteristikkene:

Pålitelighet

Omhandler antall feil og påvirker derfor kapasitet på utstyr og kostnad på vedlikehold. Er beskrevet her.

Tilgjengelighet

Er beskrevet her. Omhandler hvor langt tid utstyr fungerer og påvirker kapasitet.

Vedlikeholdsvennlighet

Beskriver hvor enkelt det er å utføre vedlikehold. Er det nok plass til å skru eller må ting demonteres for å komme til, kreves det ekstern kompetanse, osv. Påvirker reparasjonstiden og derfor kapasitet. Det er viktig også å vurdere muligheten for tilfredsstillende support. Support gis av leverandør eller andre med hensyn til dokumentasjon, veiledning, erfaringsdeling og ikke minst hvor god tilgang det er på reservedeler og om disse kan skaffes til noenlunde edruelig pris. Supporten påvirker reparasjonstiden og derfor også kapasiteten. Vedlikeholdstilpasning er også benyttet på norsk, men standarden benytter vedlikeholdsvennlighet.

Sikkerhet

Systematisk behandling av ulike forhold rundt sikkerhet.

Risiko

Risiko er kombinasjonen av konsekvenser og deres tilknyttede usikkerheter. Se mer her.